Forskudd på arv og utdeling fra uskiftet bo

Hytte som forskudd på arvJeg har overtatt min fars hytte som forskudd på arv og utdeling fra uskiftet bo. I den forbindelse har jeg satt meg inn i lover og regler for å finne de økonomiske konsekvensene med skatt og avgifter, samt forhold til andre arvinger. Et eksempel på skifteavtale er med.

Diskuter gjerne temaet nederst i artikkelen.

Innholdsfortegnelse

 

Eksempel situasjon med hytte som forskudd på arv

Vi bruker følgende situasjon som eksempel: En far sitter i uskiftet bo etter at ektefellen døde for noen år siden. De har en sønn og en datter. Faren er 87 år og ønsker å overdra hytta til sønnen som forskudd på arv og utdeling fra uskiftet bo.  Faren ønsker bruksrett til hytta noen uker i året. I eksemplet setter vi markedsverdien av hytta og festeavtalen til kr. 3 000 000. I tillegg har han en bolig som vi i eksemplet setter til en markedsverdi kr 5 000 000 samt noen mindre verdier.

Avgift på arv og gave (arveavgift).

Fra 01.01.2014 er det ikke lenger arveavgift på gaver (forskudd på arv) som er mottatt etter denne dato eller arv etter dødsfall etter denne dato.  Vær imidlertid oppmerksom på nye regler ved at inngangsverdien ved beregning av gevinst ved salg, er verdien da giver/avdøde anskaffet eiendommen og ikke verdien ved overtakelsen. Se mer om skattemessige konsekvenser lenger ned.

Dokumentavgift til staten ved tinglysing når eiendommen overtas som forskudd på arv

I følge Lov om dokumentavgift og stortingsvedtak om dokumentavgift skal dokumentavgift betales til statskassen ved tinglysing av dokument som overfører hjemmel til fast eiendom, herunder bygning på fremmed grunn og tilhørende festerett til tomta. Avgift skal betales med 2,5 pst. av markedsverdien, men minst kr 250. I tillegg kommer tinglysingsgebyr på kr. 525,- (i 2015). Tinglysingsgebyr og dokumentavgift fastsettes hvert år av Stortinget.

Arv er fritatt for dokumentavgift så fremt arven er fordelt etter arvelovens regler. Ved en skjevfordeling som følge av testamente eller skifteavtale er dokumentavgiften bare fritatt for den andel av arven man ville fått om reglene i arveloven ble fulgt (ideell arveandel).

Forskudd på arv (gave) regnes ikke som arveandel og heller ikke testamentsarv i den utstrekning den overstiger lovens arveandel.

Ved utdeling fra uskiftet bo, må man altså beregne den andel av utdelingen man ville fått  om det hadde vært gjennomført et skifte etter arvelovens regler. Halvparten av utdelingen regnes å tilhøre den avdøde og halvparten den gjenlevende. Av den avdødes halvpart, ville den gjenlevende arve 1/4 etter arveloven og de andre arvingene resten. Dvs. barna arver 3/4 x 1/2 = 3/8 av utdelingen. Hvis det er to barn, skal dette deles likt mellom disse og den ideelle arveandel er da 1/2 x 3/8 = 3/16 av utdelingen. Av denne delen skal det ikke betales dokumentavgift. I eksemplet vårt med to barn får vi

Ideell arveandel = 3/16 x 3 000 000 = 562 500

Dokumentavgift = 2,5% x (3 000 000 – 562 500) = 60 937

Hvis utdelingen fra uskifteboet skjer direkte til barnebarn når barnet lever, regnes barnet å avstå fra arv og det blir ingen ideell arveandel til barnebarna som kan trekkes fra ved beregning av dokumentavgiften.

For å unngå dokumentavgift, kan man velge å utsette tinglysingen til giver har avgått med døden og den endelige arven faller. Men da er ikke dine rettigheter beskyttet, se neste avsnitt.

Hvordan tinglyse?

Tinglysing er en offentliggjøring av en avtale. Tinglysing av eierskifte til eiendommer gjøres i Grunnboken som administreres av Staten Kartverk. Tinglysing er ikke påbudt, men rettigheter til en eiendom som er offentliggjort i Grunnboken, kan ikke påberopes av andre. Tinglysing gir derfor en beskyttelse av dine rettigheter. Grunnboken er elektronisk og hva som er tinglyst på en eiendom, kan man finne på www.seeiendom.no. Her kan man også finne hvilke pengeheftelser som er tinglyst på eiendommen. Søk på adresse, klikk på «Vis mer informasjon om eiendommen» og deretter på Grunnboksinformasjon «Vis». Du må logge inn via ID-porten for å se grunnboksinformasjonen.

Tinglysing gjøres ved utfylling av skjøte som sendes Statens kartverk, Tinglysingen.  Markedsverdien og fradrag for ideell arveandel (se ovenfor) føres opp i punkt 3. Uskifteattest som giver som sitter i uskiftet bo har mottatt og hvem som er barn av den avdøde i uskifteboet  legges ved slik at Statens kartverk kan beregne den ideelle arveandelen. Tinglysing av evt. bruksrett for giver gjøres på samme skjema i punkt 6 eller på skjema for erklæring av rettigheter.

Hvis eiendommen ligger i en kommune med nullkonsesjon (og det har de fleste hyttekommuner – se kommunens nettsider), må det også legges ved en bekreftelse fra kommunen på at eiendommen er konsesjonsfri som følge av erverv fra foreldrene. Du må fylle ut Egenerklæring om konsesjonsfrihet ved erverv av fast eiendom mv. som kan lastes ned fra Statens landbruksforvaltning. Fyll ut dette og send kommunen eiendommen ligger i. Du får den i retur stemplet og godkjent. Dette gjør de gratis. Skjemaet legges ved skjøtet som skal tinglyses.

Skattemessige konsekvenser ved forskudd på arv

Etter tinglysing av eiendomsoverdragelse, blir likningsverdien av eiendommen overført til mottaker. Likningsverdien fremgår av givers selvangivelse og reguleres årlig (10% pr. år de siste årene). Denne blir tillagt formuen og kan medføre økt formueskatt. Skattesats på formue i 2010 er 1,1% av det som overskyter kr. 700 000.

Kommunen eiendommen ligger i kan utskrive eiendomsskatt. Kommunestyret fastsetter eiendomsskatten, men den må være mellom 0,2% og 0,7% av likningsverdien i følge lov om eiendomsskatt.

Hvis eiendommen selges etter overdragelsen, kan det medføre en skatt på 28% av gevinsten i forhold til anskaffelsesverdien da giver/arvelater anskaffet den, hvis den selges for tidlig. Det er forskjellige regler for fritidseiendommer og boliger: Hvis en fritidseiendom skal selges skattefritt, må eier ha brukt den selv i minst fem år etter overdragelsen  før den selges. Hvis en bolig skal selges skattefritt, må man ha bodd der etter overdragelsen i minst ett av de to siste år når den selges. Se detaljer på Skatteetatens side om salg av fast eiendom.

Skifteavtale og arvepakt ved forskudd på arv

Arveloven § 21 sier at hvis den gjenlevende sitter i uskiftet bo, kan han bare gi fullt eller delvis arveoppgjør til én eller flere arvinger når alle arvingene får like stor del av arvelottene sine eller har gitt samtykke.

Datteren i eksemplet får ingen utdelig fra uskifteboet. Hun må derfor samtykke til at broren får overta hytta. De har derfor inngått en skifteavtale mellom de involverte parter, hvor de har avtalt hvordan arven skal fordeles. For at hun ikke skal tape på at hun ikke får del i en evt. verdistigning på hytta til den endelige arven faller, avtaler de at hun får en andel av boligen når det skjer. Boligen er mer verdt en hytta. Andelen er beregnet ut fra dagens markedsverdi av både hytta og boligen og er satt slik at hennes andel av boligen er lik halvparten av summen av markedsverdien av hytta og boligen.

h = markedsverdien av hytta
b = markedsverdien av boligen
p = datterens arveandel av boligen

Vi får da

pb = (h+b)/2

p = (h+b)/2b

Som eksempel setter vi markedsverdien av hytta til 3 000 000 og boligen til 5 000 000. Datterens arveandel av boligen blir da:

p = (3 000 000 + 5 000 000)/(2×5 000 000) = 80%

Andre verdier og gjeld deles likt ved det endelige arveoppgjøret. Hvis markedsutviklingen er den samme for hytta og boligen, vil hun dermed få like mye i arv som om utdelingen fra uskifteboet ikke var gjort.

For å sikre at avtalen ikke kan endres ved et testamente, bør giver (far) gjøre en arvepakt i avtalen, ref. arveloven § 56. Dvs. han binder seg til å ikke å gjøre, endre eller tilbakekalle testament. Arvepakt må gjøres etter samme regler som å gjøre testamente i arveloven § 48-52 og må bevitnes av to vitner.

Her er et eksempel på skifteavtale uskiftebo og arvepakt (.doc). Dersom man ikke ønsker å bruke avsnittet om arvepakt, kan også avsnittet om vitner fjernes.

Kilder

Skatteetaten
Statens kartverk, Tinglysingen
Arveavgiftsloven
Arveloven
Lov om dokumentavgift
Stortingsvedtak om dokumentavgift
Lov om eiendomsskatt
Statens landbruksforvaltning


Publisert

i

,

av

Stikkord:

Kommentarer

167 kommentarer til “Forskudd på arv og utdeling fra uskiftet bo”

  1. Petter avatar
    Petter

    Veldig godt arbeid dette her – fikk stor nytteverdi for meg. Tusen takk!

  2. Karl-Henrik Linder avatar
    Karl-Henrik Linder

    Veldig bra artikkel.
    Vet du hvor man kan finner eksempler / maler på skifteavtale som arvingene må undertegne. Hytten til mor skal overføres på meg, og da må vel min søster undertegne.

    1. Stig avatar

      Jeg har ikke funnet noen mal for det, men jeg har nå lagt inn et eksempel jeg selv har laget i artikkelen under avsnittet om skifteavtale.

  3. Karl-Henrik Linder avatar
    Karl-Henrik Linder

    Igjen mange tusen takk, dette er veldig nyttig for meg!
    Ha en kjempefin jul!

  4. Lise avatar
    Lise

    Tusen takk for veldig fin artikkel! Er det sånn at når man har to gjenlevende foreldre, beregnes kapitaliseringsverdien for hver av dem og legges sammen?

    1. Stig avatar

      Nei, det er den lengste antatte levetiden av de to etter tabellen i Arveavgiftloven § 13 som danner grunnlaget for kapitaliseringsverdien. Det er jo den tiden mulig inntekt av eiendommen blir redusert.

  5. Binders avatar
    Binders

    Veldig bra artikkel, men det som slo meg mest er hvor utrolig komplisert dette er. De må da være mulig å forenkle dette VELDIG mye.
    Dette er jo bare en haug med papirarbeid.

    Forresten burde hele dokumentavgiften trolig vært satt til fast pris a 650kr + mva. Da kan en ansatt i staten jobbe 1 time med saken. Lenger tid vil det jo ikke ta.

    1. Stig avatar

      Dokumentavgiften er en form for skatt. I tillegg skal Statens kartverk ha kr. 1543,- i tinglysingsgebyr for å gjøre jobben.

  6. John avatar
    John

    Veldig bra artikkel – mye nyttig info!

    Vi er ett par på 50 år som holder på å bygge hytte, og lurer på om det kunne være smart å la våre 2 barn få 49 eller 50% eierandel i hytta. Hvordan vil da arve forhold og muligheten for arvefradrag pga bruksrett på 4uker per år av 50% av hytta fungere jurisk?

  7. Stig avatar

    Jeg vil tro at siden de bare får 50% av hytta, vil de ikke få noe fradrag for bruksrett. Dere beholder jo 50% og da er det naturlig at dere har bruksrett halve tiden. Hvis eiendomsprisene fortsetter å stige, vil det likevel være gunstig for barna fordi det betales arveavgift for en lavere verdi enn den fremtidige verdien av hytta. De må også få bruksrett for de 50% eierandel, ellers vil ikke Skatteetaten anse overdragelsen som reell og arveavgiften ikke beregnet før en reell overtakelse.

  8. Olav avatar
    Olav

    Hei Stig.

    Litt opp i dokumentet har du denne utregningen.

    4% av kr. 3 000 000 / 8 uker * 4 uker * 5 år * 4,63 = kr 277 800

    Er dette riktig? For meg ser det ut som det blir riktig med verdien kr. 300000 som utgangspunkt, men ikke med kr. 3000000

    1. Stig avatar

      Jeg har regnet på nytt, og får samme svar. Det skal være riktig.

  9. Dan avatar
    Dan

    Hei.
    Flott side med mye god vitenskap her.
    Jeg er i ferd med å overta en familiehytte far har eid lenge. Vi er 2 arvinger.
    Er det noe som kan kalles mest fornuftig måte å overta på?
    Arv eller kjøp av 50% og resten av de som lån.
    Er det også noen måte som er bedre for far?
    På forhånd takk.

    1. Stig avatar

      Umulig å si noe generelt om hva som er mest gunstig. Dere må nesten regne på det ut fra deres situasjon. Forskudd på arv gir minst administrasjon. Lån må rapporteres Skatteetaten hvert år både for låntaker og långiver.

  10. Dan avatar
    Dan

    Hei igjen.
    Skulle vært smilefjes:-)

    1. Stig avatar

      Gravataren blir automatisk tildelt, men du kan lage din egen på http://nb.gravatar.com/

  11. Mormor avatar
    Mormor

    Veldig nyttig artikkel, med gode lenker til relevante lover og regler. Men i vårt tilfelle ligger hytta som skal overdras i Sverige . og da antar jeg at det hele blir enda mer komplisert? Har du noen eksempler på det?

    1. Stig avatar

      Arveavgiftsloven § 1 fjerde ledd sier «Av fast eiendom og andre midler som nevnt i tredje ledd blir avgift ikke å svare når eiendommen eller driftsstedet ligger i utlandet og det blir godtgjort at arveavgift eller tilsvarende avgift er svart til den stat der eiendommen eller driftsstedet befinner seg.» Du må altså sjekke med svenske myndigheter om de skal ha avgift.

  12. Wenche avatar

    Huff dette var komplisert :/
    Min far eier en hytte som han ønskerå selge til meg. Har også en bror som ikke er intressert i hytta. Jeg ønsker at min far skal få bruksrett til hytta så lenge han lever ( er 71 år ). Finnes en takst på hytta på rundt 1,5 mill. Han ønsker å selge den til meg langt under takst. Hva må vi være obs på mht avtaler og kostnader? Vil det bli snakk om arv i dette tilfellet? Å i så fall hvor stor andel til min bror? Min far kan jo i utgangspunktet selge hytta til hvem han vil til hvilke pris han ønsker, men vil gjerne beholde hytta i familien, å i tillegg kunne bruke den selv. Jeg har det siste året foretatt en del nødvendig vedlikehold og ferdistillelse av hytta. Vi har ikke allverdens god økonomi til å låne store summer. Håper på litt oppklaring 🙂

    1. Stig avatar

      Hvis din far selger til deg under markedsverdi, vil skattemyndighetene betrakte differansen som gave/forskudd på arv. Hvis din far får bruksrett, kan verdien av bruksretten trekkes fra markedsverdien. Hvis din far sitter i uskiftet bo, kan han ikke selge til deg under markedsverdi uten videre. I utgangspunktet skal utdeling fra uskiftet bo skje med like deler til arvingene. Hvis ikke, må det godkjennes av din bror. Ditt forskudd på arv vil da bli trukket fra i arveoppgjøret når din far dør.

  13. Wenche avatar

    Mine foreldre er skilt, så derfor vil ikke dette med uskiftet bo være aktuellt i dette tilfellet.

    1. Stig avatar

      Da blir det en sak mellom deg og din far, men det er nok lurt at din bror er enig for å unngå familiekrangel. Din far kan gi bort eller selge hva han vil av egne eiendeler til hvem som helst. Men hvis han gir bort (inkl. å selge til under markedsverdi) til livsarvinger, vil skattemyndighetene kreve arveavgift for gave/forskudd på arv. (Ikke-arvinger må betale inntektsskatt av gaver). Be takstmannen lage en ny verditakst hvor det er tatt hensyn til bruksrett for din far. Hvis du kjøper til denne taksten, blir det ingen arveavgift. Kjøpesummen vil du og din bror senere kunne arve, og da vil den inngå i arveavgiftsgrunnlaget.

  14. Wenche avatar

    Tusen takk for hjelpen :))

  15. Arild avatar
    Arild

    Tusen takk for fin og informativ artikkel.
    Forstår jeg deg riktig at å benytte årlig gave på 1/2G fra hver av foreldre til barn ikke kan benyttes for å gi «andeler» i ei hytte ?
    Ved å benytte denne løsningen kunne hytta overføres over tid uten at det gis forskudd på arv.

    1. Stig avatar

      Det er riktig, fribeløpet på 1/2 G gjelder ikke eiendom.

  16. Frank Viktor Johansen avatar
    Frank Viktor Johansen

    Takk for god informasjon vedrørende arveavgift og dokumentavgift. Jeg har erfart at Overformynderiet,Skatteetaten og Kartverket gjør store feil vedrørende disse avgiftene. Folk må passe på !

    1. Stig avatar

      Har du noen eksempler?

  17. Frank Viktor Johansen avatar
    Frank Viktor Johansen

    I 2007 og i 2009 tok Overformynderiet på seg å fylle ut alle papirer i forbindelse med at jeg og min bror fikk utdelt forskudd på arv.
    Dette gjaldt både en fritidseiendom i 2007 (som jeg fikk som forskudd på arv i og med at min bror allerede i 2002 fikk en annen fritidseiendom som forskudd på arv) og en fast eiendom i 2009. Min far, som satt i uskiftet bo, hadde fått plass på sykehjem, og Overformynderiet hadde derfor ansvaret for min fars formue.
    Jeg innbetalte da i begge tilfeller for mye i dokumentavgift etter at Overformynderiet oppgav feil arveandel i skjøte for eiendommene. Min 3/16 arveandel i det uskiftede boet ble ikke trukket ifra eiendommenes verdi.
    Jeg fikk etterhvert rettet opp dette vedrørende den faste eiendommen i 2009, og fikk da refundert det jeg hadde innbetalt for mye. Men det jeg innbetalte for mye i dokumentavgift vedrørende fritidseiendommen i 2007 har jeg ikke fått tilbake, da det gjenstår å sende inn klage på dette. Men det er vel for sent nå. (Jeg fikk ikke tid til å fremme dette kravet pga mye annet papirarbeide pga uenighet mellom meg og min bror vedrørende innflyttningstidspunktet til den faste eiendommen.)

    Det overrasker meg at Overformynderiet skal fungere som dommer i arvetvistene som oppstår mellom arvinger:
    Overformynderiet bestemte nemlig i 2009 at jeg skulle innbetale kr 41200,- direkte til min bror, i tillegg til halvparten av taksten på den faste eiendommen. Dette fordi jeg, ifølge både min bror og Overformynderiet, hadde flyttet inn i huset etter min far, tidligere enn det jeg hadde tilatelse til. Overformynderiet kom da frem til beløpet kr 41200,- som jeg aldri har fått noen forklaring på hva er. Jeg har innbetalt beløpet direkte til min bror, i og med at jeg mottok et lengre brev fra Overformynderiet, som jeg tolket som en direkte utkastelseordre dersom jeg ikke innbetalte det nevnte beløp til min bror.

    Overformynderiet tok også på seg å fylle ut gavemeldingene vedrørende fritidseiendommen, den faste eiendommen og diverse bankinnskudd. Overformynderiet unnlot å føre opp overdragelsesomkostningene i post 3.5 (dokumentavgift og tinglysningsgebyr) i skjema RF-1616B. Dokumentavgiften og tinglysningsgebyret ble derfor ikke fratrukket fra beregningsgrunnlaget for arveavgiften.

    Da det gjelder utregning av arveavgiften, så overrasker det meg at Skatteetaten ikke klarer å få med alle tall som ble oppgitt i tidligere innsendte gavemeldinger og en senere innsendt arvemelding. Skatteetaten har nylig mottatt forespørsel fra meg angående akkurat dette. Jeg venter svar derfra med det første.

    1. Stig avatar

      Ja, som du sier er det nok lurt å sjekke det myndighetene gjør og ikke tro at alt de gjør er korrekt. Det er menneskelig å feile og saksbehandlere er også mennesker.

  18. Ole avatar
    Ole

    Takk for god informasjon, men jeg finner ikke svar på mitt spørsmål, derfor denne henvendelsen. Min tante sitter i uskiftet bo og ønsker å selge ei tomt til meg. Denne tomta er utskilt fra gården jeg eier og hvor min onkel vokste opp. Må vi da innhente godkjenning fra alle arvinger om denne blir solgt meg til under markedsverdi? Hvordan bestemme markedsverdi? Kanskje det greieste er å lage ei skriftlig avtale oss imellom som framlegges dødsbo når den tid kommer?

    1. Stig avatar

      At tomta er utskilt fra gården din skal ikke ha noe betydning. Hvis din tante selger tomten til under markedspris, mener jeg mellomlegget er å betrakte som gave fra uskiftet bo. Da må hun ha godkjenning fra sin avdøde manns arvinger. Det hjelper ikke med en avtale mellom deg og henne. En takst kan dokumentere markedsverdien.

  19. Frank Viktor Johansen avatar
    Frank Viktor Johansen

    Jeg har forsøkt via Justisdepartementet og Fylkesmannen, å få vite om Overformynderiet faktisk har rett til å pålegge en av to arvinger, å innbetale et større beløp for husleie/lagerleie til den andre arving, når det blir uenighet vedrørende innflyttingstidspunkt når en av arvingene skal ta over et hus etter lengstlevende forelder.
    Jeg fikk aldri svar på min henvendelse.

    Jeg mener at Overformynderiet ikke har rett til å skjevfordele arv mellom to arvinger.Men det var faktisk det som skjedde da jeg måtte overføre et større pengebeløp skattefritt direkte til min bror.

  20. Frank Viktor Johansen avatar
    Frank Viktor Johansen

    Angående min kommentar ovenfor:
    Pengebeløpet som det er snakk om i den siste setningen er den husleie/lagerleie som Overformynderiet påla meg å innbetale til min bror.

    1. Stig avatar

      Overformynderiet representerte din far. Gratis husleie er nok å betrakte som utdeling fra uskiftet bo, og da skal alle arvingene tilgodeses likt med mindre de godkjenner en skjevfordeling. Kravet var nok at du måtte betale halvparten av husleien til din bror for den perioden du disponerte huset før du overtok det, slik at han ble tilgodesett likt. Husleien er antakelig satt ut fra markedsverdien av utleie av huset.

  21. Frank Viktor Johansen avatar
    Frank Viktor Johansen

    Det var ikke avtalt på forhånd at noen form for husleie eller lagerleie skulle innbetales. Jeg fikk ikke forklart hvordan beløpet ble regnet ut. Det var hele tiden ubehagelig å ta kontakt med Overformynderiet fordi jeg ble hele tiden gjort oppmerksom på at de måtte «bytte hatter» dersom jeg skulle få svar på de forskjellige spørsmål. Med «å bytte hatter» mente Overformynderiet at rollen som Overformynderi skiftet til Advokat. Jeg mener det er uheldig at lederen for Overformynderiet skal ha rett til å skaffe sitt advokatfirma kunder ved å trigge frem uvennskap mellom to arvinger. Overformynderiet nektet meg å innbetale direkte til min bror halvparten av taksten på huset da jeg ønsket dette. Overformynderiet drøyde i det lengste med å avholde «møte» slik at jeg endelig fikk tillatelse til å innbetale halvparten av husets verdi til min bror. Men Overformynderiet brukte mye tid, over lang tid, med såkalt «megling» mellom meg og min bror. Dette førte til et uvennskap mellom meg og min bror som garantert vil vare livet ut.

    1. Stig avatar

      Hvis du ikke hadde bodd der, kunne huset vært leid ut til noen andre og du og din bror delt inntektene likt som forskudd på arv. Siden du bodde der, måtte du betale din bror det han skulle hatt om den var leid ut. Ellers ville det bli en skjevfordeling av arven. Det er nok årsaken. Men det virker jo som du har fått en uheldig behandling av Overformynderiet og en sammenblanding av roller.

  22. Frank Viktor Johansen avatar
    Frank Viktor Johansen

    Hvis vi skulle ha leid ut huset, eller lagt ut huset for salg, så hadde vi måttet tømt huset for alt innbo, foretatt vask av huset osv. I og med at min bror unnlot å komme til avtalt tid for opprydding,tømming av innbo, vask av hus osv., så ble den prossessen lagt på is. Huset stod derfor tomt i nesten to år før jeg flyttet inn. At huset stod tomt var uheldig pga flere forhold: alt innbo med personlige eiendeler var fremdeles i huset, sentralfyr måtte ettersees, oppvarming av boligen måtte opprettholdes på den kalde årstiden, fyringsolje bestilles, snø måtte ryddes, plenen og hagen måtte holdes i orden, diverse vedlikeholdsarbeider måtte utføres (beising, maling) og dessuten var det nærmeste nabolaget utsatt for en innbruddsbølge i denne perioden. Jeg tok meg av alt ettersyn og vedlikehold, uten å få noe betalt for dette. Min bror befattet seg ikke med noe av dette. Han satt bare å venetet på å få sin andel av arven. Det ble etterhvert slitsomt for meg å reise til min fars hus for å være gratisarbeidende «vaktmester», da jeg også hadde eget hus som jeg hadde alt ansvar for å passe på. Jeg tok derfor kontakt med Overformynderiet for et møte angående denne saken.
    Jeg flyttet faktisk inn etter avtale med Overformynderiet, min bror og min far som da bodde på sykehjem. Det var derfor en ubehagelig overraskelse å plutselig få beskjed om at jeg måtte innbetale et større beløp direkte til min bror.

    Jeg tør komme med påstanden om at Overformynderiet ikke fungerer. Det ble gitt altfor dårlig informasjon vedrørende hva som skulle gjøres, og hvem som skulle gjøre de forskjellige ting. Overformynderiet brukte derimot mye tid på å favorisere min bror slik at han kunne innkassere et større pengebeløp. Min bror slapp unna alt vedlikehold av vår fars hus og alt papirarbeide i forbindelse med at vår far hadde fått plass på sykehjem. Jeg ble pålagt rollen som hjelpeverge for vår far i 4 år. Jeg fikk ikke betalt for dette.

  23. Pia avatar

    Er enebarn og min mor (som sitter i uskiftet bo) ønsker at jeg overtar hytta nå. Hvordan gjør vi det, rent praktisk?

  24. Stig avatar

    Siden du er enebarn, trenger ingen å godkjenne utdeling fra uskifteboet. Det er ikke lenger avgift på arv eller gave til arvinger. Overføringen gjøres ved tinglysing av skjøte. Skjøte er et skjema som skal fylles ut og sendes Statens Kartverk – tinglysingen. Se deres nettsider.

  25. Arne avatar
    Arne

    Mye bra og nyttig her. Men husk at det fortsatt er arveavgift på utdeling av arv fra dødsfall før 2014.

  26. Vi er 3 søsken som har fått overført vår mors hus på oss i 2012. Vil dette gi oss arveavgift den dagen hun faller fra og hvordan er det med skatt på boligen ved salg ? hun skal bo i boligen så lenge hun lever.Har jo kommet nye regler etter dette ble gjort avatar
    Vi er 3 søsken som har fått overført vår mors hus på oss i 2012. Vil dette gi oss arveavgift den dagen hun faller fra og hvordan er det med skatt på boligen ved salg ? hun skal bo i boligen så lenge hun lever.Har jo kommet nye regler etter dette ble gjort

    Jannis

    1. Stig avatar

      Hvis dere fikk overført huset i 2012, er det reglene som gjaldt i 2012 som gjelder. Det er en gave fra en dere er livsarviger til og dermed er det avgift for arv eller gave (arveavgift) etter satser for 2012. Den skulle allerede vært betalt. Hvis hun har tinglyst borett i boligen reduserer det verdien det skal regnes avgift av etter egne regler.

  27. terje abrahamsen avatar
    terje abrahamsen

    Hei

    Hva vil være en normal verdi på bruksrett på eiendom som er gitt som forskudd på arv? Min kone får et hus (2 mill)som foreldrene bor i.De får livsvarig bruksrett. De er 81 og 82 år. Hennes bror får hytta.Foreldre får livsvarig bruksrett. Verdi 3 mill. Da blir differansen 1 mill. Hvordan bør man gjøre dette opp? Finnes det takster?

    1. Stig avatar

      Arveavgiftsloven § 13 sier noe om verdien av borett som kan brukes som utgangspunkt. Den settes til 4% av boligens verdi pr. år i så mange år som sannsynlig gjenværende levealder for den av ekteparet som lever lengst. I følge tabellen i den nevnte paragraf forventes kvinner på 81 år å ha 8 år igjen å leve og menn på 82 år 6 år igjen. Verdien av boretten blir altså 8 år * 4% pr. år av kr. 3 mill og 2 mill som trekkes fra verdien av eiendommen.

  28. Erik Rist-Larsen avatar
    Erik Rist-Larsen

    Hei.

    Min mor døde  i oktober 2014  90 år gml. Etter seg har hun en leilighet vi barna velger å selge, ( vi er 4 stykker )

    det foreligger ikke testamente. Vi har valgt privat skifte. En av oss fikk forskudd på arv som er tinglyst juli 1970.

    Dette er en gave fra foreldre mens de lever. På tinglysningen framkommer at gaven må ansees som et forskudd.

    Gavens størrelse er av advokat satt til kr 20000 ( tyve tusen)

    Spørsmålet er om denne gaven som er signert av begge foreldre trekkes inn i arveoppgjøret ?

    Det er IKKE nevnt konsumprisideks i gavebrevet.

     

    PÅ FORHÅND, TAKK

     

     

     

     

    1. Stig avatar

      Hvis begge foreldrene var i live, er det en gave, og skal ikke trekkes inn i arven tenker jeg. Når man er i live, disponerer man verdiene som man vil. En tinglysing er neppe gyldig som testamente. Men hvis gaven er en andel i boligen, vil jo den som har mottatt gaven fortsatt være eier av den.

  29. […] Hytte som forskudd på arv og utdeling fra uskiftet boEksempel situasjon med hytte som forskudd på arv. Vi bruker følgende situasjon som eksempel: En far sitter i uskiftet bo etter at ektefellen døde for noen år siden.GÅ TIL NETTSTEDET! […]

  30. Geir Lundli avatar
    Geir Lundli

    Jeg og min kone har bestemt oss for å gi forskudd på arv til våre 3 voksne barn. Vi eier en hytte som har en verdivurdering på 900000.-. To av våre barn ønsker å overta hytta mens ett av barna ønsker forskudd på arv i pengegave tilsvarende det de andre to får. Vi vil imidlertid ha bruksrett til hytta i en periode på året. Vi har tenkt at verdien på hytta deles i to mens den tredje får tilsvarende andel. For å foreta dette oppgjøret, må vi ha advokathjelp eller er det mulig å gjøre dette på egenhånd?

    1. Stig avatar

      Dere trenger ikke advokat. Det eneste dere trenger å gjøre er å tinglyse overføringen av eiendommen. Det gjør dere ved å fylle ut skjøte som dere finner på kartverket.no og sende Kartverket. Det er ingen arveavgift lenger, men det er en dokumentavgift på 2,5% av markedsverdien.

  31. Jan Evensen avatar
    Jan Evensen

    Hei. Kan du hjelpe oss med svar på dette. Min svigermor sitter i uskiftet bo og er veldig nære overføring til sykehjem. Hun har en leilighet verd ca 2 mill. Min kone er enebarn. Jeg forstår det slik at det blir dokumentavgift ved overføring av leiligheten mens svigermor er i live og ikke etter, stemmer det? Når svigermor havner på sykehjem vil vi leie ut leiligheten. Tar kommunen 85 % av leieinntektene da? Er det best økonomisk å overføre leiligheten nå eller bør vi vente?

    1. Stig avatar

      Det er fritak for dokumentavgift på arv. Ved utdeling fra uskiftet bo, blir det fritak for den ideelle arveandelen etter avdøde. Avdøde eide halvparten av fellesformuen. Av dette arver ektefellen 1/4. De resterende 3/8 arves av din kone og er fritatt for dokumentavgift. Hvis dere venter til arven faller, blir hele beløpet fritatt for dokumentavgift. Hva kommunen tar av leieinntektene vet jeg ikke noe om.

  32. Monica Bergene Pettersen avatar
    Monica Bergene Pettersen

    Hei!Jeg har et spm.Jeg er enebarn og min far og mor har ymtet frempå å skrive over hytten til meg.Hvordan gjøres dette?Er det noen økonomiske fordeler av at hytten skrives over til meg før mine foreldre blir borte,eller bør man vente til etter de blir borte? Mvh Monica

  33. Stig avatar

    Overføring av hytten gjøres ved å fylle ut skjøte som du finner på på Kartverket.no og sende Kartverket for tinglysing. Du må betale 2,5 prosent av markedsverdien i dokumentavgift. Hvis du venter til de er borte, sparer du dokumentavgiften. Det er fritak for dokumentavgift ved arv.

    Hvis eiendommen liger i en kommune med nullkonsesjon (og det har de fleste hyttekommuner – se kommunens nettsider), må det også legges ved en bekreftelse fra kommunen på at eiendommen er konsesjonsfri som følge av erverv fra foreldrene. Du må fylle ut Egenerklæring om konsesjonsfrihet ved erverv av fast eiendom mv. som kan lastes ned fra Statens landbruksforvaltning. Fyll ut dette og send kommunene eiendommen ligger i. Du får den i retur stemplet og godkjent. Dette gjør de gratis. Skjemaet legges ved skjøtet som skal tinglyses.

  34. Hilde avatar
    Hilde

    Hei! Holder på med en arvesak og trenger råd:-). Vi er to arvinger, og giver sitter i uskiftet bo. Giver bor ikke hjemme lenger og vi vurderer å overta huset. Takst er 4 mill på huset. Det vi tenkte er da at jeg overtar huset og utbet 2 mill til den andre arvingen. Men hvordan gjøres det? Må disse pengene gå via giver eller kan vi overføre disse direkte til andre part? Hva da med beskattning?

    Hvis vi overtar nå , men avt at pengene først skal utbet om 6 mnd pga opppussing.Iløpet av disse mnd har og giver fått verge pga sykdom. Vil det påvirke utbetaling til arving nr 2? Må vi evt skrive et dokument på dette?
    Veldig takknemlig for tilbakemelding 🙂

    1. Stig avatar

      Det bør skrives en skifteavtale mellom giver og arvingene som beskriver at du overtar boligen og den andre arvingen får 2 mill. Da kan du betale direkte til den andre arvingen til den tid dere avtaler.

      Overtakelsen må tinglyses, det gjøres ved å fylle inn skjøte som dere finner på Staten Kartverk sine sider og sende Kartverket. Det medfører dokumentavgift på 2,5% av markedsverdien (4 mill). Hvis giver sitter i uskiftet bo, er det fritak for arveavgift for den ideelle (lovbestemte) arveandelen fra avdøde.

      Hvis giver er dement og ikke er i stand til å handle på egne vegne, må dere vente til det blir oppnevnt en verge. Det er ofte en advokat som skal ha betalt for å gjennomføre ovenstående.

  35. Anne Kristin avatar
    Anne Kristin

    Min mor på 82 år ønsker at jeg skal overta hennes hus. Vi er 5 søsken og hun sitter i uskiftet bo. Taksten ble på 2 mill. Hun skal ha borett i minst 6 år. Takstmannen sa at det ikke lenger gis fradrag i markedsverdien grunnet en tinglyst borett. Dette synes jeg virket rart, og et spørsmål sendt til advokat bekrefter at det skal være et fradrag. Han sendte meg noen tabeller fra arvelovens kapittel 13, og han sier at en borett i hele huset vil gi et betydelig fradrag i prisen. Jeg synes det er veldig vanskelig å lese disse tabellene. Har du mulighet å hjelpe meg? Er det slik at hun ikke skal betale husleie, dersom man får et slikt fradrag i kjøpesummen? Håper du har mulighet å svare meg.

    1. Stig avatar

      Hvis du skal kjøpe huset, virker det rimelig at kjøpesummen reduseres pga. borett. En bolig med en tinglyst borett er selvfølgelig mye vanskeligere å selge enn om det ikke var borett. Det forutsettes at din mor ikke skal betale leie. Arveavgiftsloven er opphevet, men tabellene i § 13 er likevel nyttig for å beregne verdien av boretten. Den årlige avkastningen du kunne hatt hvis boligen ble leid ut, om den ikke er kjent, beregnes til 4 % av boligens verdi, dvs. 4 % av kr 2 mill = kr. 80 000. Hvis boretten er 6 år, skal i følge tabellen kapitalverdien beregnes til 5,451 ganger årlig avkastning, dvs. kr. 80 000 * 5,451 = kr  436 080. Boligverdien bør reduseres med dette beløpet.

      Hvis din mor skal ha livsvarig borett, kan beløpet beregnes ut fra forventet gjenværende levetid, som for kvinner på 82 år i følge den andre tabellen i § 13 er 8 år. Da må avkastningen ganges med 7,002 i følge den første tabellen.

      Hvis du skal overta huset uten betaling, blir det utdeling fra uskiftet bo. Da må de andre arvingene få like store verdier eller de må godkjenne utdelingen. Dere bør uansett inngå en skifteavtale om hvordan dette gjøres, f. eks. ved at du kjøper ut de andre med 1/5 av boligverdien hver.

      1. Carl Christian avatar
        Carl Christian

        Dette er relevant også for oss. Må bare avklare; ved utdeling fra uskiftet bo (ett av søsknene får hytta som forskudd på arv), skal verdien da reduseres som følge av at foreldre(ne) har bruksrett? Om så er så forstår jeg ikke logikken; den ulempe man får ved bruksrett oppheves vel av fordelen ved forskuttert råderett/brukstilgang til hytta?  De øvrige arvingene får jo ikke noe før arvelater faller fra.

        Setter stor pris på svar.

        1. Stig avatar

          Siden giver sitter i uskiftet bo, må utdelingen godkjennes av de andre arvingene dersom de ikke får like store utdelinger. Det er altså opptil dere å bli enige om en modell. Vi valgte å ikke ta hensyn til bruksretten ved verdisettingen. I tillegg avtalte vi en fordeling av boligen ved et senere arveoppgjør basert på verdien av begge eiendommer når hytta ble overdratt.

  36. Henni Urdal avatar
    Henni Urdal

    Hei,

    min mann og jeg har vært gift i 42 år. For 15 år siden fikk mannen min en hytte av sine foreldre som forskudd på arv. Han og jeg betalte sammen arvebeskatningen som fulgte. Siden har vi sammen gjort alt som skulle gjøres der. Er jeg da medeier av hytta eller må vi gjøre dette formelt på en eller annen måte?

    mvh

    henni Urdal

    1. Stig avatar

      Hvem som formelt eier eiendommen, står i grunnboken hvis eiendomsoverdragelsen ble tinglyst. Du kan slå opp i grunnboken på Kartverket sin tjeneste http://www.seeiendom.no.

  37. Morten avatar
    Morten

    Hei! Takk for en fin artikkel, den var veldig informativ! Jeg har allikevel noen spørsmål:

    Min bror ønsker å overta min fars hytte. Det er greit for min far, meg og min søster. Vi lurer på å gjøre dette som forskuddsarv (siden ingen har råd til å kjøpe ut noen andre), men er usikre på dette med arvepakt og skifteavtale. Jeg ønsker å gjøre det slik du har angitt i eksempelet ditt: Min bror arver 100% av hytta nå og reduserer sin arveandel tilsvarende på huset som min far eier og bor i idag. Ideellt sett skulle vi arvet 33/33/33 % hver av huset men nå blir fordelingen ca 20/40/40 % i stedet. Jeg synes ditt forslag til skifteavtale/arvepakt er god, men i vårt eksempel så lever begge våre foreldre i beste velgående (de er for øvrig skilt).

    Hvordan kan vi gjøre dette på en juridisk korrekt måte? Kan vi bare lage en avtale som sier at verdien på boligen skjevfordeles ved hovedarveoppgjøret som følge av at min bror arver hytten på forskudd nå?

    1. Stig avatar

      Når deres far ikke sitter i uskiftet bo, kan han disponere formuen som han vil uten godkjenning fra arvingene. Han kan skrive et testamente som fordeler huset etter modellen deres. Testamente går foran en evt. avtale. En avtale med arvepakt sikrer at han ikke senere kan endre fordelingen med testamente. Den må den underskrives av to uavhengige vitner.

      Dere kan bruke malen i artikkelen, men det trenger ikke stå at søsknene godkjenner skifte. I stedet for utdeling fra uskiftet bo, kan det stå gave.

  38. Jone avatar
    Jone

    Hallo,

    Fant mye bra lesing, men fant ikke vårt senario her, prøver meg derfor på hjelp 🙂

    Eg skal overta hytten etter forelderene mine (som begge lever), har et søsken. Teorien er at eg overtar hytten og kjøper ut den andre med halvparten av taksen (3millioner) . Teorien høres fin ut, men i praksis?  Skjøtet overføres direkte til meg, hvilken sum må det da betales dokument avgift på ? , eg betaler 1,5m til mitt søsken, Det føres gav\arve skjema for begge oss, der en har fått en hytte og den andre penger ? Eller at alt gjøres i en 2 gang, skjøte fra foreldre til begge søsken (ingen dok avgift? ) , arveskjema på begge halvdelene, og så et nytt skjøte fra søsken til meg ?

    På forhand takk for hjelpen.

     

    1. Stig avatar

      Arveavgiftsloven er opphevet, så dere trenger ikke sende inn melding om arv eller gave. Dere må fylle ut et nytt skjøte og sende Kartverket for tinglysing. Skjema finner du på Kartverkets sider. Husk at det er markedsverdien og ikke kjøpesummen som er grunnlag for dokumentavgiften. Kjøpesummen betales slik dere avtaler, gjerne direkte til ditt søsken. Hytta kommer automatisk på selvangivelsen din neste år(Kartverket rapporterer alle eiendomsoverdragelser til Skatteetaten), og kjøpesummen som bankinnskudd på mottakers selvangivelse.

  39. Monica avatar
    Monica

    Hei! Kjempe nyttig side! Jeg har et spørsmål. Jeg mistet dessverre min eneste bror for 1 år siden. Han har ingen barn, men var gift. Nå viser det seg at enken har sendt mine foreldre et brev hvor hun har foretatt en takst av huset, trekker fra vann og avgift, forsikring og diverse, og kommer frem til en sum som mine foreldre skal ha på bakgrunn av min bror. Mitt spørsmål er; hvordan er reglene rundt at mine foreldre skal ha min brors andel av huset, hva skal/kan i så fall trekkes fra summen osv?  Hvis ikke mine foreldre responderer på dette innen 14 dager, skriver enken at hun da kommer til å kreve husleie osv fra mine foreldre med bakgrunn i min brors del, på grunn av sameie som hun kaller det. Kan hun i det hele tatt komme med et slikt krav? Hvordan vil du råde mine foreldre til å gå videre/fram?På forhånd takk!

    Mvh Monica

    1. Stig avatar

      Arveloven sier

      «§ 2. Har arvelataren ikkje livsarving, går arven til foreldra hans. Foreldre arvar likt.

      § 6. Ektemaken har rett til fjerdeparten av arven når det er livsarvinger etter arvelateren. Minstearven skal likevel tilsvare 4 ganger grunnbeløpet i folketrygda ved dødsfallet. Er dei næraste slektsarvingane til arvelateren foreldra hans eller avkom etter desse, har ektemaken rett til halvparten av arven, likevel minst 6 ganger grunnbeløpet i folketrygda ved dødsfallet.

      § 9.Når den eine ektemaken døyr, har attlevande ektemake rett til å ta over felleseiga uskift med førstavdødes andre arvingar etter loven.»

      Jeg tolker dette slik: Hvis broren din ikke hadde særeie, eide han halvparten av fellesformuen. Halvparten av det igjen arver dine foreldre, den andre halvparten arver enken. Dine foreldre arver altså en fjerdedel av fellesformuen (huset + andre verdier fratrukket gjeld).

      Enken kan velge å sitte i uskiftet bo, dvs. at arven ikke utbetales før hun dør. Hun kan da ikke gi bort deler av fellesformuen. Hvis hun velger å sitte i uskiftet bo, må hun ta alle kostnader selv siden foreldrene dine ikke disponerer noe.

      Det synes som hun har valgt å skifte, dvs. betale ut arven. Kostnader til vann og avløp, forsikringer etc. skal ikke trekkes inn. Det er nettoformuen som arven skal beregnes av. Det er altså mer enn huset, f. eks. bankinnskudd, bil etc., men fratrukket gjeld. Hun kan ikke kreve husleie av foreldrene dine med mindre de bor der og disponerer mer enn de arver.

      Jeg vil råde dine foreldre til å innhente en egen takst på huset og be om et oppstilling av andre verdier og gjeld. De skal arve 1/4 av nettoformuen.

       

       

  40. Anita avatar
    Anita

    Hei, mine foreldre var hos advokat og skrev ektepakt og testamente. Deres leilighet ble da hans særeie, men hun skulle sitte i uskiftet bo. Mor er nå på sykehjem. Hun har fem barn. Jeg er deres eneste fellesbarn, og min fars eneste arving. Han døde i 2002. Leiligheten er solgt, men beløpet står på konto hos kommunen. Kan de ta 85% av renteinntektene når hun har sagt fra seg arv etter mannen? Blir ikke det litt feil? Mvh Anita

    1. Stig avatar

      Kommunens rettigheter i forbindelse med sykehjemsplass har jeg ingen kunnskap om.

  41. bjarte avatar
    bjarte

    Takk for informativ side, men; min mor sitter i uskiftet bo etter at min far døde for 2 år siden. Det er to sønner som skal arve. Utfordringen er at den andre sønnen ikke har noen kontakt med sin mor, og nå vil hun gi en gave eller forskudd på arv til den sønnen hun har et nært forhold til. Mor skal låne på leilighet og vil dele ut en bestemt sum. (Verdi leilighet 3 mill, og vil gi 1 mil,) Anses dette som en gave, som går utenfor et arveoppgjør? Eller går det inn i et arveoppgjør den dagen boet skal gjøres opp? Mvh Bjarte

    1. Stig avatar

      Hun kan ikke dele ut fra et uskiftet bo uten at de andre arvingene godkjenner det eller får utdelt like mye. Når boet er uskiftet, kan hun ikke disponere det fritt. For å komme ut av det, kan hun skifte. Dvs. arven etter avdøde ektefelle gjøres opp. Hun arver 25% av avdødes eiendeler (fratrukket gjeld) selv og resten fordeles likt på hans barn. Det hun da sitter igjen med, kan hun disponere fritt.

  42. bjarte avatar
    bjarte

    Tusen takk for svar. En siste ting;-) jeg har også forstått det slik at det er tillatt å gi gave av de midlene som mor har/disponerer. Grensen for hva som regnes som en betydelig gave, har jeg forstått ligger på ca. 20% av den totale verdien av boet. Dersom jeg mottar flere gaver som til sammen utgjør et beløp på 20% eller mer av den totale verdien på uskifteboet, så vil omstøtelse også kunne finne sted. Det vil da si at mor kan gi 20% av den totale verdien i boet, som da går utenfor et senere arveoppgjør. Det gir Fl.g regnestykke: 20% av 3 mill i boligens verdi, dvs inntil 600.000,- kan gis som gave til meg, og holdes utenfor arveoppgjøret den dagen mor faller bort? Mvh Bjarte

    1. Stig avatar

      Loven setter ingen klare grenser, men i følge denne artikkelen fra advokatfirmaet NorJus, skal man være forsiktig med gaver til arvinger over kr. 10 000 – 20 000. Det ryddigste er nok om din mor behandler dere likt.

      1. Stig avatar

        En måte å løse det på, er at du låner av din mor. Det må inngås en skriftlig avtale med en rente etter markedsrenten. Renten kan legges til saldo på lånet. Lånet med renter må betales tilbake til boet når din mor dør. Lånet må gjøres kjent for din bror.

  43. Hanne avatar

    min mann og hans brødre har alle fått forskudd på arv og hver for seg betalt arveavgift (før den falt bort). Nå ønsker brødrene internt å gjøre opp arven de har fått på forskudd, slik at de får like mye i verdi. Det betyr at mannen min må betale brødrene sine en del penger. Er det noe vi må påse i den forbindelse eller er det problemfritt at han nå betaler en god del penger til brødrene?

    1. Stig avatar

      Siden det er en omfordeling av forskudd på arv, vil jeg tro det er problemfritt. Ellers vil nok mottakerne antakelig måtte skatte av pengene de mottar fra sin bror. Spør skattekontoret for sikkerhets skyld.

  44. Tor avatar
    Tor

    Super artikkel! Jeg bare lurer på om jeg forstår det riktig at dersom man utsetter tinglysing til etter arvlater er død, så kan man unngå dokumentavgift? Vi er to søsken som har overtatt vår mors hytte som forskudd på arv. Hun sitter i uskifte etter vår far. Vi  har et overdragelsesdokument signert av vår mor og oss, en bruksavtale for vår mor og en sameieavtale mellom oss søsken, og har informert skatteetaten (dette ble gjort før arveavgiften forsvant). Skattemessig er hytta overført til oss søsknene slik at den kommer på vår selvangivelse, men vi har ikke tinglyst enda. Kan vi vente til etter vår mors død å tinglyse dette og dermed slippe dokumentavgift, selv om det kommer frem av overføringsdokument som også bør tinglyses at dette er forskudd på arv? Og vil det evt holde med en hjemmelserklæring for arv/skifte?

    1. Stig avatar

      Ved arv er det ikke dokumentavgift for den ideelle arveandel etter arveloven. Hvis det bare er dere to som er arvinger, er dere fritatt for dokumentavgift for 50% av hyttas markedsverdi hver. Ved utdeling fra uskiftet bo gjelder det samme, men da bare for arven etter den avdøde. Tinglysing ved arv gjøres med skjemaet Hjemmelserklæring ved arv og skifte. Overføringsdokumentet tinglyses ikke. Ved forskudd på arv, brukes skjemaet Skjøte.

      Skatteetaten forholder seg til det som er tinglyst i Grunnboken. Ved salg av hytta, vil de sannsynligvis bruke tidspunktet for når overdragelsen er tinglyst for å vurdere skattefritak etter femårsregelen. Ved arv vil gevinst på salg før fem år beregnes med kjøpesummen deres foreldre betalte for hytta som inngangsverdi.

      Tinglysing er en frivillig offentliggjøring av en avtale. Når eiendomsoverdagelsen ikke er tinglyst, er den ikke beskyttet. Deres mor kan fortsatt pantsette hytta. Hun kan også testamentere den bort og testamentet vil gå foran avtalen deres.

  45. Elisabeth avatar
    Elisabeth

    Hei,

    tusen takk for flott og oppklarende artikkel, den har hjulpet oss langt på vei!

    Jeg har lett med lys og lykte etter mer informasjon om skifteavtale uten hell, kanskje kan du oppklare?

    Svigermor døde i fjor, og svigerfar på 75 år sitter i uskiftet bo. Han synes det blir mye med hytte og hus, og ønsker at mannen min skal overta familiehytta som forskudd på arv nå.  Mannen min har tre søsken som alle er inneforstått med at han skal overta hytta. Svigerfar ønsker også bruksrett livet ut.

    Markedsverdien på hytta er 500 000,-, på huset rundt 2,5 millioner.

    Vi har laget et utkast til skifteavtale, men vi står fast på punktet om utdeling fra uskiftet bo og fremtidig arv. Svigerfar ønsker at verdien på hytta skal trekkes fra ved framtidig arv, altså at min manns framtidige arv avkortes. Vi ønsker å bygge ut og oppgradere hytta, blant annet legge inn vann og kloakk. Dette vil føre til at markedsverdien økes. Kan dagens markedsverdi på eiendommene legges til grunn ved framtidig arv? Og hvordan går vi da frem, er det nok å bare skrive ned summene?

    Mannen min har også snakket om at han er fornøyd med å arve hytta, og trenger ikke mer. Kan vi eventuelt skrive i avtalen at hytta ansees som hans del av arv etter sine foreldre?

    1. Stig avatar

      Ved utdeling fra uskiftet bo må de andre arvingene godkjenne utdelingen. Det kan gjøres i en skifteavtale. Som du foreslår, kan dere ta utgangspunkt i dagens verdi av hytte og bolig. Dette for at de andre arvingene ikke skal tape verdistigningen av hytta frem til arven faller samtidig som dere kan oppgradere hytta uten at det får innvirkning på fremtidig arveoppgjør. Det forutsettes at markedsutviklingen for hytter og boliger er den samme.

      I deres tilfelle er verdien av hytte og bolig kr 3 millioner. Arvingene skal arve 1/4 av dette hver, dvs kr 750 000 om arven faller i dag. Din man får hytta til en verdi av kr 500 000 som forskudd på arv. Han skal altså ha ytterligere kr 250 000 om arven falt i dag. Dette utgjør 250 000/2 500 000 =  10% av boligens verdi. De kan da avtale at han skal ha 10% av boligens verdi når arven faller og de tre andre arvingene deler likt de resterende 90%, dvs. 30% hver. Andre verdier og gjeld deles likt mellom alle fire.

      Anta at verdien av hytter og boliger øker med 20% før faren dør. Arvingene skulle da arvet 3,6 millioner om hytta ikke var gitt som forskudd på arv, dvs. kr. 900 000 hver. Boligen har steget til til kr 3 mill. Din mann skal etter avtalen ha 10% av boligen dvs. kr 300 000. De tre andre arvingene skal dele de resterende 2,7 millioner, dvs, kr 900 000 hver som er samme beløp som om utdelingen ikke hadde skjedd.

  46. Line avatar
    Line

    Hei og takk for en meget informativ side! Ettersom jag har bodd i Sverige i mange år, er lovverket gresk for meg.. Har prövd å lese meg gjennom kommentarene her, men lurer fortsatt på en ting: Jeg er enebarn og nå vill mine foreldre skrive over hytta deres i Norge på meg. Hva jeg kan skjönne av det du skriver her er att man da må betale en dokumentavgift, hvilket gjör att jeg nok heller vill vente til de går bort.. Men hva om de skriver over hytten på barna mine, altså deres barnebarn? Kommer vi unna dokumentavgiften da? Takknemlig for svar! Mvh Line

    1. Stig avatar

      Nei,  det er bare arv fra avdøde som er unntatt fra dokumentavgift. Forskudd på arv blir betraktet som gave og er ikke unntatt dokumentavgift.

  47. Line avatar
    Line

    Tusen takk for svar! Da har vi slått ihjel en «myte» jeg har hört! Da virker det som at vi ikke kommer utenfor dokumentavgiften.. Takk for hjelpen!

  48. Tanja Raknestangen avatar
    Tanja Raknestangen

     
    Hei Stig Ulfsby
     
    Håper du har anledning til å svare meg. Jeg skal kjøpe hytta etter mine foreldre som begge er i live og gift. Hytta står registrert på min far. Tanken er å skrive både kontrakt og skjøte på hytta slik at det ikke vil være noen usikkerhet på hva som er bestemt senere. Mine foreldre ønsker å skrive kjøpekontrakt på halve markedsverdien (av hva megler har vurdert som markedspris). Når oppgjør er gjort og min far har fått pengene overført til sin konto vil han overføre dette beløpet videre til min søster som da får sin del. Er dette  riktig tenkt/utført? Må både min mor og far signere kontrakt/skjøte når hytta bare er registrert på min far eller holder det at bare han signerer? Er det noe annet vi må tenke på mot skatteetaten?
     

    1. Stig avatar

      Siden begge foreldrene dine er i live, disponerer de formuen som de vil. Det er formuen ved død som er gjenstand for arv. Det er ikke nødvendig å skrive kontrakt i tillegg til skjøte siden skjøtet er en kontrakt. Det synes rettferdig at kjøpesummen settes til halve markedsverdien og at den overføres din søster. I skjøtet skal både kjøpesummen og markedsverdien oppgis. Den siste danner grunnlag for dokumentavgiften ved tinglysing. For bolig skal begge ektefeller undertege skjøte ved salg, men jeg tror ikke det er nødvendig for hytte. Se nærmere om det i veiledningen til skjøtet. Skatteetaten blir informert om eiendomsoverføringen av Kartverket etter tinglysingen og blir ført opp i selvangivelsen din.

       

       

  49. Mona Gustad avatar
    Mona Gustad

    Hei og takk for en informativ side!! Min mor har en eierandel på 10% i en fritidseiendom. Hun ønsker nå å overdra sin eierandel til oss barna, vi er tre søsken. Det ble foretatt en verdivurdering av eiendommen i 2014, på 2 mill. Hennes 10% i denne fritidseiendommen er vurdert til 200.000 i skattepapirene.

    I vårt tilfelle blir det vel slik at hver og en av oss barna må betale tinglysningsgebyr, altå totalt 3 tinglysningsgebyr. Men hvordan blir det med utregning av dokumentavgift, sånn ca?

    1. Stig avatar

      Dokumentavgiften er 2,5% av markedsverdien av den andel hver av dere overtar. Hvis deres mors andel er verdt kr 200 000, overtar hver av dere andel verdt kr 66 667. 2,5% av det er kr 1667,-. Tinglysingsgebyret er for tiden kr 525,-

      1. Mona Gustad avatar
        Mona Gustad

        Takk for svar!

        Jeg trodde dette var veldig kompliserte saker, og har blitt anbefalt å engasjere en advokat. Men siden vi barna arver like stor andel, er det vel bare å tinglyse skjøtene, og i skjemaet under punkt 3 skriver vi inn summen som utgjør avgiftsgrunnlaget, altså 66667? Enig, eller er det noe jeg glemmer helt av??

        1. Stig avatar

          Nei, verre er det ikke.

  50. frode avatar
    frode

    Hei

    Vi er tre søsken som skal ta over en fritidseiendom. La oss si den er verdt 600 000 kr. Jeg har tenkt å overta eiendommen og skal kjøpe ut mine søsken. Hvor mye må jeg betale dem for at det skal blir likt fordelt ?

    1. Stig avatar

      Kr 200 000 til hver. Dokumentavgiften må du betale selv.

      1. Damen avatar
        Damen

        Er i samme situasjon. Hytte som forskudd på arv. 3 søsken. Må jeg betale hele dokumentavgiften, eller bare på den delen (1/3)  som jeg egentlig skulle arve? Kan vi evt unngå å tinglyse og ordne med uråderett etc. inntil død og vanlig arvefordeling? Mor sitter i uskiftet bo. Jeg blir presset til å overta nå, selv om jeg opprinnelig står som arving til hytten. Trusselen er at hytten ellers vil bli solgt, og jeg står da uten hytte som jeg nærmest har vokst opp på. Jeg må kjøpe ut et av mine søsken i prosessen. De pengene har jeg. Men etter det sitter jeg med en hytte (som jeg veldig gjerne vil ha, og opprinnelig skulle arvet), som trenger omfattende rehabilitering. Dette har jeg ikke penger til nå. Ved endelig arveoppgjør vil det forhåpentligvis være noe penger til rehabilitering.

        For meg er dette en gordisk knute. Hva gjør jeg?

        1. Stig avatar
          Stig

          Du må betale hele dokumentavgiften unntatt av den ideelle arveandelen du arver av din avdøde far (1/2×3/4×1/3=1/8).

          Du kan la være å tinglyse til din mor er død – da unngår du dokumentavgift på den ideelle arveandelen av begge dine foreldre (1/3). Men du må inngå en avtale som viser at du faktisk har overtatt. Det er ikke sikkert du sparer noe fordi verdien av hytta kan ha steget i mellomtiden og da øker også dokumentavgiften.

          Hvis din mor ikke har penger eller interesse av å rehabilitere hytta, hjelper det jo ikke at hun beholder hytta. Du kan løse pengeproblemet med å ta opp lån. Med hytta som pant, kan du ta opp lån som er avdragsfritt i noen år og nedbetale når resten av arven faller.

  51. Finn avatar
    Finn

    Hei!

    Takk for informativ side.

    Min far sitter i uskifte og ønsker å overføre familehytta til meg. Det er enighet mellom meg og min søster om dette. Hvis vi bruker oppsettet ditt for skifteavtalen – hvordan kommer vi frem til «X % av salgssum/markedsverdi»under avsnittet «Utdeling fra uskiftet bo og fordeling av arv»?

    Er det sånn at vi også må ha en verdivurdering på huset hans i dag? Hytta er verdsatt til 900000.

    I forhold til tinglysningen så godtas det vel ikke at det kun står»X»?

    På forhånd takk for svar!

     

     

    1. Stig avatar

      x i skifteavtalen er det samme som p i artikkelen, avsnitt om skifteavtale. For å beregne x må dere få en verdivurdering av boligen også. Skifteavtalen skal ikke tinglyses, bare skjøte på hytta, ref. artikkelen. Hvis det inngås arvepakt i skifteavtalen, kan den sendes Tingretten for oppbevaring.

  52. Marit avatar
    Marit

    Hei.
    Min mor sitter i uskiftet bo og har en bolig som blir brukt som fritidsbolig, hun arvet denne etter sine foreldre flere år før min far døde. På skjøtet står kun hennes navn. Er dette å anse som særeie? Kan hun om det er særeie overlate denne eiendommen til en lavere pris enn takst til to av mine søsken uten at jeg samtykker?

    1. Stig avatar

      Arveloven gir ingen unntak for særeie. Etter hva jeg kan forstå,kan derfor ikke din mor dele ut fra uskiftet bo uten samtykke fra deg.

  53. Kristin avatar
    Kristin

    Hei
    Min mor ønsker å selge huset sitt da hun nå leier en mindre leilighet. Hun sitter i uskiftet bo ( vår far døde i 2013).
    Vi er tre søsken der min bror vil kjøpe huset til markedspris 2,8 mill og summen skal da deles på alle tre søskena.
    Min bror mener at vi da må overdra huset til alle 3 barna først som arv før han kjøper oss ut. Etter å ha lest artikkelen her og kommentarene så er jeg usikker på om det er eneste veien å gå. Min søster og jeg har ikke hatt noen interesse av å arve dette/deler av huset og mener at ved å overdra huset til alle først vil medføre utgifter (dokumentavg) på oss alle som vi ikke hadde regnet med. Og vil min søster og jeg kunne risikere å måtte betale skatt av kjøpesummen når vår bror da betaler oss ut?
    Min søster og jeg tenker at det enkleste, også papirmessige, ville være at min bror kjøper huset til markedspris.
    Han betaler da mor 2,8 mill – 933 333 (som er hans part) = 1 866 666 kr
    Så blir denne summen delt på min søster og meg og gitt som gave fra mor.

    1. Stig avatar

      Du har helt rett. Det er ingen grunn til først å overdra huset til alle tre.

      1. Kristin avatar
        Kristin

        Takk for svar!

  54. Monica avatar

    Hei, jeg har en mor som sitter i et bo. Hun har vært skilt i 30 år. Hun har en sønn – min bror. Min bror er død og han har 2 barn. Hun vil at jeg skal overta boligen. Vi bor sammen og hun bor med meg til hun dør.

    Vi vet ikke om hun kan selge den til lavere markedsverdi til meg og så betale ut de 2 barna til min bror, eller kan hun overføre boligen til meg.

    Jeg er ikke i kontakt med barna til min bror da de laget offentlig skifte da min far døde. Dette vil vi unngå, og min mor ønsker jeg skal få mestedelen da vi har lite kontakt pga tidligere arvekrangel. Håper på svar

    1. Stig avatar

      Siden din mor og far er skilt, sitter din mor ikke i uskiftet bo. Så lenge hun lever og er ved sine fulle fem, disponerer hun derfor sin formue som hun vil. Hun kan derfor overdra boligen til deg uten at andre arvinger kan kreve noe.

      1. Monica renee larsen avatar

        Tusen hjertelig takk for svar

  55. Marit Friis Thorsen avatar
    Marit Friis Thorsen

    Hei igjen…Kan du si noe om bruksrett til fritidsbolig? Skjønner ut fra tidligere innlegg at det blir en «avregning» på taksten når det blir avtalt bruksrett. Men hvilke forpliktelser kan vi som evt. skal ha bruksrett vente oss? Dugnad og eller økonomiske bidrag i forhold til fritidseiendommen? Eller vil bruksretten kun være at at vi kan bruke eiendommen etter den avtale vi har gjort med eierne uten noe mer? Kan bruksrett gå i arv?

    1. Stig avatar

      Ja, bruksretten betyr at dere har rett til å bruke eiendommen. Hvor mange uker pr. år og hvor mange år, evt livet ut, må avtales og tinglyses hvis det skal brukes for å redusere takst. Forpliktelser avtales med eier. Jeg tror ikke bruksrett kan arves.

  56. Marit Friis Thorsen avatar
    Marit Friis Thorsen

    Et spørsmål til. Når ikke alle søsknene ønsker bruksrett  til fritidsboligen hvordan vil denne avregningen på verdien ramme vedkommende som velger å ikke å ha bruksrett ved et arveoppgjør?

    1. Stig avatar

      Det kan dere avtale i en skifteavtale. F. eks. at den som ikke får bruksrett i stedet får økonomisk kompensasjon tilsvarende verdien av bruksretten.

  57. Sturle avatar
    Sturle

    Hei. Min far sitter i uskiftet bo, han ønsker nå å «kvitte» seg med fritidsboligen som forskudd på arv til min bror. Takst er satt av takstmannen til 1 mill. Jeg synes denne summen er for lav. Hva gjør vi ? Kan min far gjøre dette ?

    1. Stig avatar

      Han kan ikke dele ut fra uskiftet bo uten at alle arvingene godkjenner det eller at det deles ut likt til alle. Hvis du mener taksten er for lav, kan du skaffe en egen takst. Det beste er om dere diskuterer saken og ber takstmannen komme frem til en reell takst. Så må dere bli enige om du skal få utdelt din del nå, eller om det kan utestå til et senere arveoppgjør.

  58. Sturle avatar
    Sturle

    Takk for svar. Min far klarer ikke lengre å vedlikeholde boligen, så vi er enige i utgangspunktet. Men om jeg skaffer en annen takstmann som kommer frem til en høyere verdi, hva da?

    1. Stig avatar

      Da kan dere møtes på midtveien.

  59. morten ormestad avatar
    morten ormestad

    Hei. Min mor ønsker at min søster og jeg skal overta hytta. Hvordan går man frem og hva blir kostnadene? Den har en markedsverdi på ca 1800000 kr.

    1. Stig avatar

      Hvis dere ikke har flere søsken, holder det å tinglyse overdragelsen. Skjema finner dere hos Kartverket.no Tinglysingen. Dere må kanskje også søke om konsesjon fra kommunen hytta ligger i.

      Dokumentavgiften er 2,5% av markedsverdien, dvs. kr 45 000. Hvis deres mor sitter i uskiftet bo, får dere fradrag for den andelen som er arv etter deres far. Regnestykket blir det samme som i artikkelen, dvs. dere får fradrag for 3/16 av dokumentavgiften hver. Hver av dere får da en dokumentavgift på kr 45000/2 – 45000*3/16= kr. 14062,50. I tillegg kommer tinglysingsavgift på noen hundre kroner.

      Hvis hun ikke sitter i uskiftet bo, får dere ikke fradrag. Da deler dere kr 45 000 på to.

  60. Gjermund Grøterud avatar
    Gjermund Grøterud

    Hei. Min bestemor er dement og på gamlehjem. Hun har 5 barn ink min far.
    Hun sitter i uskiftet bo (bestefar er død) Min bestemor har ei hytte som hun og alle barna
    var enige om at min far skulle arve for 400 000,- før hun ble dement. Dette er muntlig avtale.
    Min far ønsker da igjen å overføre hytta til meg i arv. Hytta står der år etter år uten vedlikehold og jeg begynner å tvile på hele hyttekjøpet… Er det slik at vi må involvere fylkesmannen ettersom bestemor er dement? Kan fylkesmannen kreve at hytta skal prises høyere enn
    hva vi har blitt enige om? Eller er det det bare tinglysningsgebyret som skal beregnes av reel markedspris?

    Håper på svar

    1. Stig avatar

      Det må utpekes en verge som ivaretar din bestemors interesser. I følge denne artikkelen ser det nok ut som Fylkesmannen må godkjenne en overdragelse. En muntlig avtale er nok verdiløs i denne sammenheng, men hvis arvingene er enige, kan det hende vergen og fylkesmannen vil godkjenne et beløp som arvingene er enige om.

  61. Aa.K. avatar
    Aa.K.

    Hei. Jeg skal overta familiehytta av mine foreldre som ennå lever. det er  skrevet skjøte der det står at jeg får den som gave ( det er forskudd på arv)   Vi har eid 1/3 hver i eiendommen og mine foreldre vil har bruksrett så lenge de lever.  Takst er tatt.  Markedsverdi er satt til    2 350 000.-     siden det blir overdratt med bruksrett blir markedsverdien redusert med 150 000.-

    Vet at tinglysingsgebyr blir på 525.-  (el rundt der  ca.)  Det jeg lurer på er om jeg vil få noe dokumentavgift ?  Siden mine foreldre fortsatt har bruksrett ? (2/3)

    1. Stig avatar

      Siden begge foreldrene dine lever, får du ikke fradrag i dokumentavgiften. Markedsverdien blir, som du skriver, lavere pga. bruksretten. Det gir jo også noe lavere dokumentavgift som er 2,5% av markedsverdien. Du skal bare betale dokumentavgift av den andelen du overtar (2/3).

    2. Aa.K. avatar
      Aa.K.

      Venter fortsatt på svar…..

      1. Stig avatar

        Svaret står over. Er det mer du lurer på?

  62. Ragnhild Wæthe avatar
    Ragnhild Wæthe

    Mamma å pappa skrev hytta på meg å mi søster for noen år siden der jeg hr 55% å mi søster 45% grunnet sjevfordeling er at jeg har betalt for oppføring av sjøbua å har bruksrett på sjøbua. mens mamma å pappa har bruksrett på alt så lenge di lever. vil min bruksrett gå videre til min sønn når jeg er borte ? å så lurer jeg på om når foreldrene våre er borte kan mi søster bruke sjøbua som ho vil da? å så siste spørsmål er Har jeg noen fordeler med å eie større andel enn mi søster? 🙂

    1. Stig avatar

      Siden dere er to eiere av hytta, må dere avtale dere i mellom hvordan dere skal bruke hytta. Siden du har en større eierandel, er det naturlig at du også disponerer hytta tilsvarende mer, f. eks. 55% av tiden.  Siden sjøbua ikke er en egen eiendom, har du ingen spesielle rettigheter til den, men i stedenfor at du får disponere hytta lenger tid, kan dere jo avtale at du får enerett til bruk av sjøbua. Dere bør lage en skriflig avtale på det. Den vil gjelde først når foreldrene deres er borte siden de har bruksrett livet ut.

      Din sønn vil arve din eierandel (55%) av hytta dersom han er eneste arving. Dersom fordelingen av bruksrett også skal gjelde arvingene, bør det med i avtalen og avtalen bør tinglyses på eiendommen.

    2. Ragnhild Wæthe avatar
      Ragnhild Wæthe

      takk for svar 🙂

      Må bare si at vi har en skriftlig avtale som alle har skrevet under på men den er ikke tinglyst,så da lurer jeg på om den ikke er gjeldende? jeg trodde tilogmed muntlig egentlig er gjeldene men litt vanskelig å bevise….

      å så lurte jeg på om der er noen flere fordeler med å eie 55% av plassen. du skjønner mi søster skal prøve å presse meg til å selge for ho vil ut av det så i den skriftlige avtalen har vi også satt en lav sum hvis noen vil ut av det.

      1. Stig avatar

        Tinglysning er en offentliggjøring av en avtale. Avtalen er like gyldig selv om den ikke er tinglyst, men den er ikke beskyttet mot andre tinglyste rettigheter. Antakelig står dine foreldre fortsatt som eiere i matrikkelen. Dere bør tinglyse skjøte iht. avtalen. Hvis du kjøper ut din søster til den avtalte pris, bør du få skjøte tinglyst på deg. Siden dine foreldre sannsynligvis står som eiere i matrikkelen, er det de som skal underskrive skjøtet. Skjema finner du på http://kartverket.no/eiendom/

        1. Ragnhild Wæthe avatar
          Ragnhild Wæthe

          Takk for svar 🙂

  63. Per Chr. Enderud avatar
    Per Chr. Enderud

    Kjempfin hjelp her da jeg er i samme situasjon,.Jeg skal overta min f mors hytte som forskudd på arv og utdeling fra uskiftet bo. Har fått samtykke at dette er i orden for alle.

    Jeg bruker også artikkelforfatterens eks. på skifteavtale og arvepakt, hvor jeg ikke tar med delen om arvepakt.

    Men det jeg lurer på er hvordan jeg skal sette opp fordeling etter og ha lest avsnittet «skifteavtale og arvepakt ved forskudd på arv»

    Jeg har en søster, og 2 barn fra min avdøde søster. Hvordan setter jeg opp fordelingen her?

    Jeg antar hytta har en verdi på ca 450 000, boligen til min mor har nok en verdi på 2,5 – 3 mill. Hytta skal jeg få takst på, må jeg også ordne takst på boligen til mor?

    På forhånd takk

    Per Chr
     

  64. Stig avatar

    Hvis dere var tre søsken, må du i formelen dele med 3 i steden for 2. De to barna til din avdøde søster får halvparten av det igjen.

    For å få riktig tallgrunnlag, bør du også få takst på boligen.

    1. Per Chr. avatar
      Per Chr.

      Takk for hjelpen ,da ordner det seg

  65. Frøken avatar
    Frøken

    Hei Stig! Min far sitter uskiftet bo, han har solgt en tomt (stavanger området)  til en veldig gunstig pris 150 000 kr til søster nr 1 på midten av nittitallet som hun betalte og «gjorde opp for seg» på nittitallet.  han har solgt en annen liten tomt til min søster nr to samme sted (i hagen liksom) også selfølgelig i Stavanger området.. Som hun ikke har betalt den lille summen 200 000 kr  hun skal betale det skal skrives fra liksom ved evnt dødsfall…  Min søster nr 1 fikk overført hytta til seg (slitne hytte uten vann og strøm men et populært område..) Søster nr 2 fikk deler av barndomshjemmet langt inn i ryfylke til mor som ikke var så mye verdt.. da det skulle deles med mine søskenbarn.. jeg fikk noen mål 380 mål (ryfylke) og det ble taksert til 180 000 med bruksrett av min far i cirka 2005..

    Jeg har ikke fått tomt.. jeg har ikke samtykket til fordelingen… far sitter i vårt barndomshjem… og det skal visstnok deles på tre på sikt… ha jeg noen rettighet og få gjort ting mer rettferdig?? Tror det står noe At en må si ifra innen ett år hvis en ikke samtykker?? Men hvis en ikke blir informert før det har gått ett år Eller ikke har visst hva en skal gjøre??? . Det har jo vært noen vanvittige verdistigning er og ikke visste en at det skulle bli slik….

  66. kjersti avatar
    kjersti

    Hei Stig. Mine foreldre (75 og 74 år) ønsker at jeg skal overta hytten deres. Jeg har en bror g han er enig i at jeg kan overta den. Men vi er uenige om verdien på eiendommen. Dersom vi blir enige om feks 1,8 mill og mine foreldre skal ha bruksrett blir regnestykket da 1,8 mill minus 361,360,- eller blir det slik at jeg kan betale min bror 900.000,- minus 361,360,- eller blir det halvparten av bruksrettfradraget?. Dersom vi blir enige kan det da ordnes på en slik måte at mine foreldre overdrar hytten til meg samtidig som de betaler ut min bror, eller må jeg betale han ut? Håper på snarlig svar.

  67. Fru avatar
    Fru

    Hei stig

    Ift at min far sitter i uskifte bo, har begynt å betale ut forskudd på arv… kan dette gjøres uten samtykke, hva menes med samtykke?? – må det være skriftlig / muntlig? Dokumentert? Jeg har forstått at det er en frist på ett år, men skal en informeres da tomt skal selges til gunstig pris, hvis en ikke e blitt informert og hvis det har gått mer enn ett år?? Ja… hva gjør en liksom da… samtykke kan ikke dokumenteres……

    1. Stig avatar

      Arveloven paragraf 19 sier: «Attlevande ektemake som sit i uskift bu, må ikkje utan samtykke frå arvingane gi bort fast eigedom, eller gi andre gåver som står i mishøve til formuen i buet.

      Har ektemaken gitt slik gåve utan samtykke, kan kvar av arvingane få gåva omstøytt ved dom dersom gåvemottakaren skjøna eller burde ha skjøna at ektemaken ikkje hadde rett til å gi gåva. Søksmål må reisast innan eitt år etter at arvingen fekk kunnskap om gåva.»

      1. fruen avatar
        fruen

        takk, det står imidlertid ikke om dette samtykke skal være skriftlig noe du bør være. jeg er nemlig usikker om jeg ble underrettet iløpet av det første året. Hvis i så fall har jeg ikke hatt muligheten til å gå «imot» hvis du skjønner hva jeg mener. Noen som vet hva de mener med samtykke, skal et skjema skrives under, er det muntlig eller skritlig???

        1. Stig avatar

          Det loven sier er at hvis du ikke har gitt samtykke til (godkjent at) at din far har delt ut fra uskiftet bo, har du ett år på deg fra du fikk vite at han hadde gjort det til å reise søksmål for å få det omgjort. Hvis det ikke kan dokumenteres når du ble informert, ville jeg reist søksmål uansett. Så blir det opp til retten å avgjøre om du reiste søksmål i tide.
          Så vidt jeg vet, er det ikke krav om at samtykke skal være skriftlig. Men om det skulle oppstå tvil, er det en klar fordel om samtykke er gitt skriftlig – gjerne i form av en skifteavtale hvor alle parter underskriver.

  68. Dag avatar
    Dag

    Hei Stig,

    jeg skal overta en gammel hytte som forskudd på arv fra min far da ingen av mine to søsken er interessert. Vi er alle enige om at 200.000 er en riktig pris da dette er å anse som et oppussingsobjekt. Det er også jeg som har sørget for nødvendig vedlikehold de siste 5-10 årene. Det er derfor meningen at jeg alene skal kunne nyte godene av en eventuell verdistigning etter oppussing/ombygging. Min far og mor har vært skilt i mange år og han har denne hytten som særeie, og det dreier seg vel da ikke om uskiftet bo????

    hvordan blir regler og regnestykket i denne saken, og vil det få noen innvirkning om alle får bruksrett til hytta?

    1. Stig avatar

      Siden din far er skilt fra din mor, sitter han ikke i uskiftet bo og disponerer sin formue som han vil.

      Hvis du og din far og dine søsken er enige om at verdien av hytta skal anses som forskudd på arv, bør dere avtale at  verdien (kr 200 000) trekkes  fra din del av en senere arv.

  69. thor ivar holm avatar
    thor ivar holm

    Jeg fikk et tilbud av foreldre om å ta over en fritidseiendom på90tallet huset var i veldig dårlig forfatning  så prisen ble deretter.jeg betalte mine foreldre det forlangende som de senere fordelte til mine søsken. prisen ble satt  til 300,000,- av  skattefogdkontor minus det som jeg hadde betalt mine foreldre samt et beløp på ca 50,000,- for bruksrett  En gang på2000 tallet ble det skrevet et testamente hvor summen på eiendommen plutselig var på900,000,- uten at jeg viste noe om det, nå når min far døde kom dette for en dag med de konsekvenser at min del av arven ble spist opp når mine søsken skulle ha 900,000,-  hver, er dette lovlig?

    1. Stig avatar

      Hvilken verdi eiendommen hadde og hva du betalte for den, er i prinsippet uvesentlig for arven siden begge foreldrene dine var i live og de disponerte sin formue som de ville. Spørsmålet er da om de kan holde kr 900 000 borte fra din del av arven ved testamente. Arvelovens § 29 sier:

      «To tredjepartar av formuen til arvelataren er pliktdelsarv for livsarvingane. Men pliktdelsarven er aldri større enn 1.000.000 kroner til kvart av barna til arvelataren eller til kvart barns linje, likevel såleis at grensa for ein fjernare livsarving er minst 200.000 kroner til kvar einskild.

      Arvelataren kan ikkje i testament rå over pliktdelsarv med mindre det er særleg heimel for det.»

      Du har altså rett til din andel av pliktdelsarven på 2/3 av formuen, inntil kr. 1 000 000 uansett hva som står i testamentet.

  70. Kristin Snilsberg avatar
    Kristin Snilsberg

    Hei, og takk for mye nyttig informasjon. Vi står ovenfor en mulighet nå for at jeg overtar hytta til mine foreldre på 70 år som forskudd på arv. Hytta har blitt vurdert av megler til å ha en verdi på 1.580′. Mine foreldre vil få livslang bruksrett (finnes det en kalkulator for beregning av verdien for det?).  Jeg har en bror som da skal få tilsvarende mye av verdien for våre foreldres bolig når de er borte. Blir regnestykket da hyttas verdi + boligen de bor i sin verdi delt på 2 ganger av boligens verdi? Og skal vi trekke fra bruksretten når vi beregner hyttas verdi? Forstår jeg det rett ved at bruksrett vil redusere dokumentavgiften?

    1. Stig avatar

      Ja, din brors andel av verdien av boligen blir som du beskriver. Verdireduksjonen pga. bruksretten bør tas med i regnestykket dersom bruksretten tinglyses siden det vil redusere hyttas salgsverdi. Det gjelder også dokumentavgiften.

      I den gamle arveavgiftsloven fantes en tabell for beregning av  bruksrett basert på arvelaternes alder og antall uker i året de har bruksrett, men loven gjelder ikke lenger og er ikke tilgjengelig på Lovdata. En takstmann bør kunne beregne verdien av bruksretten og trekke fra.

  71. Kurt Bråten avatar
    Kurt Bråten

    Hei.

    Jeg har noen spørsmål vedr. forskudd på arv. Min mor som sitter i uskiftet bo ønsker å overføre fritidseiendom med takst på kr. 500 000,- til meg og min bror som forskudd på arv. Min bror ønsker at jeg kjøper han ut med kr. 250 000,-. Dette passer meg bra.

    I punkt 2 i skjøte står det kjøpesum, skal det her stå kr. 250 000,- ?

    Omsetningstype er da Annet og forskudd arv?

    I punkt 3 skal man føre inn Salgsverdi, er dette også kr. 250 000,-?

    Hvordan skal jeg overta min brors andel av forskudd på arv?

    Skal overtakelsen først skje til meg og min bror, eller direkte til meg?

    Når jeg kjøper han ut med kr. 250 000,-, må han betale skatt av dette?

    Eller skal jeg kjøpe hytta for kr. 250 000,- av min mor, motta samme sum i forskudd på arv og at hun gir min bror kr. 250 000,- i forskudd på arv?

     

    1. Stig avatar

      Siden din mor sitter i uskiftet bo, bør dere skrive en skifteavtale hvor det fremgår at du overtar hytta og at din bror godkjenner det mot å få kr. 250 000.

      I skjøtet blir kjøpesummen kr. 250 000, men salgsverdien (markedsverdien) er kr. 500 000. Denne danner grunnlag for beregning av dokumentavgiften.

      Hverken du eller din bror må betale skatt eller arveavgift, men du må betale dokumentavgift. Denne blir redusert siden halvparten er arv fra din avdøde far, se artikkelen.

      Overtakelsen skjer direkte til deg og du kan godt betale direkte til din bror.

  72. Eli avatar
    Eli

     
    Hei,
     
    Jeg har et spørsmål vedrørende arv til barnebarn. Min svigerfar sitter i uskiftet bo, og har en datter (med 2 barn) og en sønn (med 3 barn). Svigerfar ønsker å gi hytta til en av sine sønnesønner.  Datteren og sønnen som er enige i fordelingen av gaven.  Markedsverdien på hytta er 100.000 kr. Svigerfar foreslår å gi hytta til barnebarnet og vil gi datteren 50.000 kr som kompensasjon. Det vil da være opp til hans sønn å ”gjøre opp” slik at hans resterende 2 andre barn får noe av samme verdi.
     
    Blir dette riktig?  Og hvordan bør fordelingen være for at gaven ikke forfordeler noen, og slik at alle barn/barnebarn får beløp med samme verdi?
     

    1. Stig avatar

      Arvingene er i dette tilfellet din svigefars sønn og datter. De skal arve like mye hver. Hvis de ikke hadde levd, ville arven til hver av de gått videre til deres barn. Dvs. halvparten ville måtte deles på sønnens tre barn og den andre halvparten deles på datterens to barn.

      Når han sitter i uskiftet bo, kan han bare gi fullt eller delvis arveoppgjør til en eller flere av arvingene når alle arvingene får like stor del av arvelottene sine eller har gitt samtykke. Her kan man betrakte det som at sønnen får hytta til kr 100 000 som han gir videre til ett av sine barn, mens datteren får kr 50 000. Da er det en skjevfordeling og det må godkjennes av datteren. Hvis det er meningen sønnen skal betale kr 50 000 for hytta, blir det en lik fordeling.

      Uansett hva de velger, bør de skrive en skifteavtale, slik at det ikke er tvil om hva de har blitt enige om.

      1. Eli avatar
        Eli

         
        Takk for svar! Vi har vært innom denne løsningen selv, og diskutert at det riktige må være at sønnen betalte 50.000 kr til datteren for hytta. Da vil datteren få samme verdi som sønnen fikk.  I tillegg må sønnen gi sine 2 barn (som ikke får hytta) 100.000 kr hver (for å ikke skjevfordele). Ser at gaven som bestefaren vil gi sin sønnesønn blir ganske dyr for sønnen (kr 250.000)!  Er det noen andre og enklere måter å gjøre dette på?  Vi ønsker ikke skjevfordeling.
         

        1. Stig avatar

          Hvis sønnesønnen skal få hytta, blir det nødvendigvis dyrt om han ikke skal forfordeles.

          En løsning kan være at sønnen kjøper hytta for kr 50 000 og beholder den selv, men lar sin sønn og kanskje også de andre barna bruke den.

          En annen løsning kan være at sønnesønnen kjøper hytta for kr 83 333 hvorav tanten får kr 50 000 og søsknene får 16 667 hver (1/3 av kr 50 000). Har han ikke penger selv, kan han låne av sin far. Det blir i allefall billigere enn kr. 250 000.

          Hvis din svigerfar har flere verdier (f. eks. bolig) som senere skal arves, kan en løsning være at sønnesønnen får hytta nå og de andre tilgodeses tilsvarende når din svigerfar dør. Dette må avtales i en skifteavtale, se artikkelen.

           

          1. Stig avatar

            Hvis vi trekker de kr 50 000 som din svigerfar har tenkt å gi sin datter, inn i regnestykket, blir det litt gunstigere. Hytta pluss dette beløpet blir kr 150 000 som skal deles likt mellom de to søsknene. Da må sønnen betale kr 25 000 til søsteren. Hvis hytta gis videre til sønnesønnen, må han da betal kr 25 000 + 2/3 av 75 000 = kr 75 000 hvorav 25 000 til hver av søsknene.

  73. Eli avatar
    Eli

    Men vil ikke da sønnesønnen sitte igjen med en vesentlig høyere verdi enn noen andre? Han vil jo eie en hytte verd 100.000. Hans søsken vil kun få 16.667 (eller 25.000) hver, og tanten en verdi på kr 100.000 (eller 75.000)? Her faller jeg av lasset, ser jeg.

    1. Stig avatar

      I det siste scenariet sitter sønnesønnen igjen med en hytte til kr 100 000 som han har betalt kr 75 000 for, dvs. netto kr 25 000 som er samme beløp som søsknene får. Tanten får 75 000 som er samme verdi som broren får (kr 100 000 i hytta minus kr 25 000 som betales søsteren) og selger videre til sin sønn for kr 75 000.

  74. Eva avatar
    Eva

    Hei Stig . Vi er 4 søstre som er enige at vår yngste søster skal overta vår mors hytte som sitter i uskiftet som forskudd på arv. Hytta er takstert til 1,250,000. og mamma skal ha bruksrett på hytta, hun er 73 år vår mor. Det vi da lurer på er om mammas leilighet også skal være med på en taksering

    1. Stig avatar

      Ja, hvis dere lager en skifteavtale som foreslått i artikkelen, bør også leiligheten takseres.

  75. Kari avatar
    Kari

    Hei!

    Takk for fin artikkel! Hos oss lurer vi på hva som er lurt å gjøre ved følgende situasjon: Jeg er enebarn med 3 barn. Mor sitter i uskiftet bo og har lyst å overføre hytta til det ene barnebarnet. Hytta er gammel,i dårlig stand og er et nedrivingsobjekt og blir sannsynligvis erstattet med om/nybygging. De to søsknene er innforstått med dette og syns det er positivt at noen i slekta vil overta den. Hva gjør vi? Kan barnebarnet få dette som gave,eller bør han kjøpe den til takst? Eller er det enklere at mor overfører den til meg og at jeg deretter gir den som forskudd på arv?

    1. Stig avatar

      Siden din mor sitter i uskiftet bo, må du godkjenne at hytta gis til andre enn deg selv. Det kan gjøres i en skifteavtale. Hytta kan overdras direkte til barnebarnet.

      Selv om hytta er et nedrivningsobjekt, kan jo tomten ha en verdi. Det er opp til deg om de andre barna skal ha noe. I så fall kan dere innhente en takst. Hvis alle tre skal få likt, betaler den som får hytta 2/3 av taksten som fordeles likt mellom de andre barna. Taksten bør ta hensyn til at det koster penger å rive hytta før det blir en brukbar tomt.

  76. Kari avatar
    Kari

    Hei igjen!

    Takk for oppklarende svar!

  77. Kari Rønning avatar
    Kari Rønning

    Jeg er i samme situasjon, kan man skrive i skjøtet at foreldre skal ha bruksrett så lenge de lever?  Finnes det da en tabell som reduserer markedsverdien prosentvis etter alder for eksempel?

    1. Stig avatar

      Ja, bruksrett kan tinglyses i skjøtet. En beregningsmodell for verdien av bruksretten finnes i den gamle arveavgiftsloven § 13. Loven er opphevet, men beregningsmodellen kan godt brukes. Verdien av bruksretten trekkes fra markedsverdien. Se https://lovdata.no/dokument/NLO/lov/1964-06-19-14

  78. Wenche avatar
    Wenche

    Et vanskelig spørsmål: Min far gikk bort for et år siden. Vi er 2 arvinger. Jeg og min bror ble enige om at jeg skulle kjøpe han ut på hus og hytte. Overdragelsen på huset tinglyste vi på nyåret i år, å han fikk ut sin part av huset. Hytta skulle vi ha i lag inntil jeg fikk områ meg. Han ville ikke ha den heller,- kun pengene.Vi ble enig om å vente til neste vår/sommer med overdragelsen av hans part. Så vi eier 50%hver. Så får jeg brev om at hytta er begjært til tvangssalg pga hans missiligholdelse av gjeld. Hva blir min situasjon nå? Jeg og min mann  vil overta hytta. Kan de tvinge også min part til salgs, selv om jeg er uskyldig? Hvordan løse dette? Må innrømme jeg fikk sjokk når brevet kom fra retten, å er ikke lite sint på min bror som har satt meg i denne situasjonen? Håper på et megaraskt svar.??

    1. Stig avatar

      Hvis kreditor begjærer tvangssalg, må hytta være pantsatt. Siden du er medeier, må du ha underskrevet panteobligasjonen. Hvis det ikke er din far som har pantsatt hytta? Du kan unngå tvangssalg ved å innløse lånet. Da må du samtidig sikre at du overtar hytta og at innløsningsbeløpet er (del-)betaling for det.

  79. Michael avatar
    Michael

    Hei Stig, takk for en veldig bra artikkel!

    I vårt tilfelle sitter mor i uskiftet bo og vi skal gjøre et privat skifte til fordeling på 3 barn som alle har samme mor og far. Til fordeling er 3 eiendommer:

     

    Et hus med eget gård/bruksnummer som har vært utleid i 4 år, takst 2.5 mill

    En hytte med taks 2.3 mill (brukt kun av familien gjennom mange år)

    Et gårdsbruk med bo og driveplikt med takst 8.8 mill. (landbrukstakst ca 4.1 mill)

    Alle eiendeler er pantsatt og belånt i et felles landbrukslån stort kr 6.6 mill.

     

    Vet du om vi kan fordele skattefritt som følger:

    Barn1 overtar gårdsbruket og all gjelden til 75 % av takst, som skattefritt gavesalg for mor, altså 6.6 mill. Mor sitter dermed igjen uten gjeld.

    Barn2 arver huset, flytter inn i dette og betaler 2 mill til barn1 ettersom barn1 tar over all gjelden etter mor. Barn1 sitter da med en gjeld litt større enn landbrukstakst.

    Barn3 får en fremtidig verdi i hytta på 500.000,- og overskytende verdi i hytta fordeles likt mellom barna en gang i fremtiden som arv.

     

    Problemstillingen her føles størst knyttet til huset som er utleid og som ville ha utløst 24 %(?) skatt for mor hvis det ble solgt på markedet i dag. Slik jeg forstår det med reglene fra 2014 vil Barn2 arve inngangsverdien til mor, hvilket er helt ok for oss ettersom Barn2 skal bo der i lang tid.

    Samtidig gjør gårdsbruket alt litt uoversiktlig. Vi vet at dette kan overdras skattefritt til Barn1

    til 75 % av takst men må sikre oss at det ikke byr på problemer at all gjelden følger gårdsbruket. Forskjellen her er jo at Barn1 tar all gjelden men så får 2 mill av Barn2. Hadde mor fått 2 mill av Barn2 direkte og deretter overdratt gården til barn1 for 4,6 mill ville vel overdragelsen av huset regnes som salg og ikke arv og dermed utløse skatt på de 2 mill fra Barn2 (minus inngangsverdien på huset selvsagt).

     

    Alt i alt har da Barn2 og 3 arvet 500k hver mens Barn1 har tatt over gården til ca 1 mill over landbrukstakst, hvilket er ok for alle parter.

     

    Håper dette var forståelig, ellers utdyper jeg gjerne. På forhånd tusent  takk for din vurdering her! 🙂

     

    1. Stig avatar

      Siden alt er arv eller gave fra foreldrene, blir det ingen arveavgift eller skatt uansett hvordan dere gjør opp dette etter hva jeg kan forstå. Men dersom mottakeren selger eiendommen før fristen for skattefritt salg, blir det beregnet skatt av gevinsten hvor inngangsverdien er verdien på tidspunktet deres foreldre overtok eiendommen slik jeg forstår reglene.

  80. Tordi Nordby avatar
    Tordi Nordby

    Takk for informativ artikkel.

    vi vil gi vår sønn hytta, eneste barn, mens vi lever. Kan han vente med å tinglyse skjøtet på hytta til etter vår død og dermed få fritak for dokumentavgift ?

    1. Stig avatar

      Ja, det kan han. Det er ingen plikt å tinglyse, men det gir en sikkerhet for avtalen. Hvis dere senere testamenterer den til noen andre, kan han risikere å miste den. Hvis han ønsker å ta opp lån med sikkerhet i hytta, kan han ikke det hvis den ikke er tinglyst på han.

  81. Charlotte avatar
    Charlotte

    Hei

    Mine svigerforeldre har et ønske om at vi skal ta over familiens setereiendom. De ønsker samtidig at vi skal bygge på ca 30 kvm som de skal ha bruksrett på. Dette som en egen boenhet knyttet til setra. Setereiendommen i seg selv trenger i stor grad å restaureres. Min mann har en bror som ikke ønsker å ta over setra, men er glad vi ønsker å få den i stand igjen. Men hvordan blir det i henhold til oppgjør ovenfor han, ettersom vi skal bygge på setra og mine svigerforeldre får den bruksretten, som er sagt 10 år i gangen. Vi har en verditakst på 800 000 kr.

    1. Stig avatar

      Din manns bror bør få like mye som din mann. Din mann får verdien av sætra i dag minus verdien av bruksretten til tilbygget for foreldrene. Det siste blir jo en form for betaling. Tilbygget blir jo uansett hans eiendom.

      Verdien av bruksretten er litt komplisert å fastsette. I den opphevede arveavgiftsloven ble den årlige leieverdien satt til 4% av markedsverdien. Dette beløpet ble så multiplisert med en kapitaliseringsfaktor som var avhengig av lengste statistisk gjenværende levetiden for foreldrene dersom de skulle ha livsvarig bruksrett. Denne tabellen finnes i den gamle arveavgiftsloven §13 som ikke lenger er tilgjengelig på nettet. Men tabellen er gjengitt også i Skatteetatens rettledning til RF-1013 side 4.

      Anta markedsverdien av tilbygget er lik byggekostnadene, la oss si kr 500 000. Årlig leieverdi av tilbygget er da 4% av kr 500 000 = kr. 20 000. Dersom gjenværende levealder er 10 år  iflg tabellen (eller man avtaler 10 år), er kapitaliseringsfaktoren 8.435. Verdien av bruksretten blir da kr 20 000*8.435= kr 168 700. Din mann får da kr 800 000 – kr 168 700 = kr 631 300. Hans bror bør få tilsvarende hvis det skal bli rettferdig.

    2. Stig avatar

      Du finner også en bruksrettkalkulator på Smarte Penger.

      1. Charlotte avatar
        Charlotte

        Tusen takk for nyttig svar!

  82. Jarle avatar
    Jarle

    Hei  Mine foreldre testamentert en hytte til tre av sine barn i 2003. De satte selv verdien til 250.000. Videre står det i testamentet at de to andre av totalt fem søsken skal betales ut med 50.000 for at de skal få sin del. Skal summen på 50.000 indeksreguleres, eller er det 50.000 en må ta utgangspunkt  i  februar 2018?

    1. Stig avatar

      Det synes som foreldrenes intensjon var at alle barna skulle arve like mye i verdi. Det synes derfor rimelig at de to som ikke får del i hytta,får betalt 1/5 hver av dagens markedsverdi av hytta fra de andre barna.

      Forøvrig er det en pliktdelsarv til livsarvingene (barna) som ikke kan testamenteres bort. Pliktdelsarven er 2/3 av formuen, men begrenset til kr. 1 mill fra hver av foreldrene. Arvelater kan likevel i testamentet fastsette at pliktdelsarven skal utdeles i form av spesifiserte eiendeler, f. eks. hytta.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *