Våpen, pest og stål er en populærvitenskapelig beretning om menneskehetens historie gjennom 13 000 år. Forfatteren Jarred Diamond er professor i geografi og biologi med økologi og evolusjonsbiologi som sine spesialområder. Han kombinerer disse vitenskapene med en rekke andre vitenskaper som arkeologi, historie, språkvitenskap etc. for å forklare menneskehtenes historie. Han trekker opp de lange linjene i historien.

Jarred stiller spørsmålet om hvorfor europeerne og asiatene har kommet til å dominere store deler av verden. Da europeerne invaderte amerika etter Columbus i 1492, ble indianerene både i nord- mellom- og sydamerika nærmest utradert. Europeerne var overlegne i våpen og teknologi (stål) og brakte med seg dødelige sykdommer (pest). Hele 90% av urbefolkningen i Amerika døde av sykdommer Europeerne brakte med seg. Hvorfor døde ikke europeerne av disse sykdommene?  Når europeerne kom til Australia, fant de en befolkning, aborginene, som fortsatt  var på steinalderstadiet.

Var europeerne mer intelligente? Hadde europeerne genetiske fordeler som gjorde de overlegne indianerne? Evolusjonsbiologen Jarred Diamond mener nei og gir i boken en grundig argumentasjon for hvorfor. Hvis aborginene hadde bodd i Europa og de hvite i Australia, var det kanskje aborginene som hadde erobret verden.

Begrunnelsen er at befolkningen på det eurasiske kontinent hadde bedre forutsetninger for å utvikle sivilisasjoner. De økologiske, klimatiske og geografiske forskjellene mellom kontinentene har gjort at menneskene hadde forskjellige forutsetninger for å utvikle sivilisasjoner.

Menneskene har sin opprinnelse i Afrika for ca. syv millioner år siden. For ca. 200 000 år siden var de utviklet til arten Homo Sapiens, men fortsatt på et primitivt stadium med svært enkle redskaper. For rundt 50 000 år siden inntraff det store spranget fremover hvor man finner mer utviklede og sammensatte redskaper og smykker i øst-Afrika og i midt-østen, og Europa for ca. 40 000 år siden (Cro-Magnon mennesket). Det moderne mennesket har utviklet seg og sprer seg herfra til resten av verden.

Menneskenes utbredning gjennom historien

For 13 000 år siden var alle kontinenter utenom Antarktis befolket av mennesker. Alle var nomader som levde av jakt og sanking. Her starter alle likt. Hvorfor utvikler menneskeheten seg så forskjellig på de ulike kontineneter?

Tilgang til mat er grunnleggende i menneskehetens utvikling. Da menneskene levde av jakt og sanking, levde de i små grupper. Da det begynte å bli lite mat, flyttet de til et nytt område. Hver gruppe trengte et stort område for å finne nok mat. Møtte de andre grupper, ble det kamp om føden. En forutsetning for at det skulle dannes sivilisasjoner er derfor at det var nok tilgang til mat slik at menneskene kunne bli bofaste i større samfunn. Dyrking av jorden og husdyr ga denne muligheten. Da kunne noen produsere mat, mens andre kunne spesialisere seg innen ulike håndverk.

Matproduksjon oppsto uavhengig bare noen få steder i verden og til helt forskjellig tid. Det føste stedet hvor menneskene begynte å dyrek jorden, var i midt-østen. Pga. det tørre klimaet om sommeren og fuktige vintre, utviklet noen gressarter store, holdbare frø. Disse artene ble ubevisst videreforedlet av menneskene til korn. Sammen med erter og oliven fikk de et lite knippe matvarer, men ikke nok til å leve av alene. Men de temmet og foredlet (domestiserte) også sau og geit. Tilsamen ble dette nok mat til at de kunne bli bofaste. Dette skjedde omkring 8500 f. Kr. Ca. 7500 år f. Kr. begynte matproduksjon i Kina basert på ris, hirse og svin. Fra disse to stedene spredte matproduksjon seg til store deler av det eurasiske kontinent og til Afrika nord for Sahara. Dette var mulig fordi klimaet er noenlunde likt lang en øst-vest akse som strekker seg svært langt på dette kontinentet.

På de andre kontinentene var det færre arter som var egnet til foredling og matproduksjon. De fleste store pattedyr som er blitt domestisert, levde opprinnelig bare på det eurasiske kontinet. Dette gjelder storfe, svin, sau, geit, hest, kamel og dromedar. I Amerika er det bare lamaen som er blitt domestisert. I Afrika syd for Sahara var det mange store pattedyr, men ingen av de har latt seg temme og videreforedle – ikke engang med dagens kunnskap. I Australia var det bare kjempe-kenguruen, men den ble utryddet ved jakt. Matproduksjon begynte derfor først 3500 f . Kr. i Amerika, 5000 f. kr. i Afrika syd for Sahara (durra, afrikansk ris og perlehøne) og aldri i Australia før Europerne brakte med seg egnede arter. Siden Amerika og Afrika er nord-syd orientert, spredte matproduksjonen seg langsommere eller ikke i det hele tatt. Dette skyldes store klimaforskjeller som medførte at planter som vokste ett sted ikke ville vokse lenger syd eller nord.

Midt-østen var først ute med matproduksjon og de første sivilisasjoner oppsto der. De var også først ute med hjulet, jernproduskjon og skriftspråket. Herfra spredte det seg til Europa, Afrika nord for Sahara og vest-Asia. I øst-Asia var Kina førende.  Skriftspråket ble opprinnelig utviklet for å holde regnskap over buskap og kundenes skyldnader. I Amerika og Australia ble skriftspråket aldri oppfunnet til tross for at Aztekerne og Inkhaene hadde dannet store samfunn.

Når Midt-østen var førts ute i utviklingen, hvorfor ble det ikke de som kom til å dominere verden? Opprinnelig var Midt-Østen dekket av skog. Skogen ble ryddet for å dyrke jorden og for beitemarker. Klimaet her medførte at jorden langsomt eroderte bort. Landskapet ble mindre fruktbart, matproduksjonen sank og utviklingen stoppet opp.

Da europeerne erobret Amerika på 1500 og 1600 tallet, døde 90% av urbefolkningen av kopper, meslinger, influensa og andre sykdommer som europeerne brakte med seg. Hvofor døde ikke europeerne selv av disse sykdommene? Europeerne hadde vært utsatt for disse sykdommene i tusenvis av år ved smitte fra husdyr (f. eks. svineinfluensa). Mange døde av disse sykdommene, men de som overlevde var genetisk mer motstandsdyktige og de neste generasjonene ble derfor mer motstandsdyktige. Indianerene i Amerika holdt få eller ingen husdyr, var ikke blitt utsatt for smitte og var derfor mindre motstandsdyktige mot disse sykdommene. I Afrika var situasjonen omvendt. Europeerne døde av tropiske sykdommer og klarte aldri å fortrenge den afrikanske befolkningen som var mer motstandsdyktig mot disse sykdommene.

Kina lå lenge forran Europa i utviklingen. De fikk tidlig et felles skriftspråk, mens Europa hadde mange. Kina ble samlet politisk til én stat i 211 f. Kr under Qin-dynastiet mens Europa var oppdelt i en flere hundre småstater. Hvorfor var det ikke de som erobret verden? De var på god vei og hadde en skipsflåte med 28 000 mann som erobret store deler av Asia og vestover til Afrika. Men pga. en maktkamp mellom evenukkene på Keiserpalasset som styrte denne flåten og keiserens statsråder, utstedte keiseren et dekret hvor flåten ble trukket tilbake. Konkurransen mellom de europeiske statene medførte ettrhvert at Eropa paserte Kina i teknologi, våpen og rikdom.

Boken er på 460 sider og går dypere inn i de ovennevnte temaer. I tillegg er det en lang referanseliste til annen literatur, både vitenskapelig og populærvitenskapelig, for de som virkelig vil gå i dybden. Boken er skrevet av en amerikaner for amerikanere og bærer noe preg av det. Den er skrevet i 1997, men oversatt til norsk først i 2011. Noen av temaene er kjent stoff og unødig utbrodert hvilket gjør boken litt kjedelig. Men den er i høyeste grad et viktig bidrag til forståelsen av menneskehetens utvikling og historie. Derfor har jeg tatt meg tid til å oppsumere innholdet i denne artikkelen.

Jeg har hatt en Epson Stylus Photo PX700W skriver i et år og er svært misfornøyd. Jeg valgte den fordi den fikk god kritikk for bildekvaliteten og fordi den er trådløs og  har mulighet for å skrive på CD/DVD plater samt skanne. Bildekvaliteten er bra og utskrift på CD/DVD fungerer, men den er meget dyr i drift og det er mye driftsproblemer.

Den har 6 blekkpatroner (!) i forskjellige farger som i pakke koster kr. 589. Disse holder til ca. 20 bilder (A4) på fotopapir eller 50 websider og tekstsider på vanlig papir. Prisen pr. side blir derfor utrolig høy (kr. 30 pr. bilde eller kr. 12 pr. vanlig side). Patronene blir jo ikke tømt samtidig og etter å ha brukt noen pakker, er de helt i utakt og jeg må skifte en patron nesten hver gang jeg bruker skriveren. Av og til går de også tett før jeg får brukt de opp. Disse problemene gjelder alle Epson skrivere som bruker disse patronene. Det er Epson Stylus Photo P50, PX650, PX700W, PX710W, PX720W, PX800FW, PX810FW, PX820W, R265, R285, R360, RX560, RX585 og RX 685.

Videre er den utrolig treg. Den bruker ca. 5 minutter før den skriver ut første siden. Da skal den først rense patronene. Etter at den har kommet i gang, går de neste sidene relativt raskt, og det er nok denne hastigheten som er oppgitt i spesifikasjonene. Jeg opplever også at den relativt ofte trekker inn flere sider om gangen i arkmateren. Sidene ligger litt forskjøvet slik at den skriver litt på hver side og jeg må derfor kaste alle arkene og skrive ut pånytt. Dette bidrar også til å øke driftskostnadene.

For å redusere kostnadene, kjøpte jeg siste gang piratpatroner. De ga litt striper, men var helt greie til websider og tekst. Men etter å ha oppdatert programvaren, nektet den å skrive ut med piratpatronene. Det var ikke en gang mulig å skanne med den når de satt i. Nå har jeg fått nok! Jeg kjøper en ny skriver. Epson skal ikke tjene en krone mer på meg. Jeg har tidligere hatt flere HP skrivere som jeg har vært meget fornøyd med og går nok tilbake til det.

Finitro Forte Plus er et et produkt som markedsføres hardt på Internett som middel mot revmatiske lidelser. Hovedingrediensene er Glucosamine og Chondroitine. Jeg har brukt et preparat med disse stoffene i et halvt år uten virkning.  Seriøse vitenskapelige tester har vist at disse virkestoffene ikke har noen vesentlig effekt. Se også Wikipedia (engelsk). En test over 24 uker med 1583 pasienter med kneleddsartrose viste ingen signifikant virkning for hele gruppen i forhold til placebo (narremedisin uten virkestoffer). 60,1% av pasienten mente de hadde effekt av placebo (!) mens 66,6% av de som fikk Glucosamine og Chondroitine mente de hadde effekt. Men det kan være en signifikant virkning for pasienter med moderate til store smerter. I denne undergruppen var tallene hhv. 54,3% og 79,2%.

I testen er det brukt en kombinasjon av 1500 mg  glucosamine og 1200 mg chondroitinsulfat daglig. En tablett Finitro Forte Plus inneholder i følge nettsidene 178 mg Glucosamine og 200 mg chondroitinsulfat. I tillegg inneholder produktet noen urter og andre stoffer som ikke er testet medisinsk.

Produktet Finitro Forte Plus markedsføres som legemiddel, men er er ikke registrert som legemiddel i Norge. Markedsføringen er dermed ulovlig. De oppgir en adresse i Oslo, men Finitro er ikke registrert  som firma i Brønnøysundregistrene. De finnes heller ikke på GuleSider.no. Dette er ikke et seriøst firma!

Her er noen bilder fra Lauer på Hvaler tatt juli 2011. Lauer er den minste av Hvaler-øyene som har vært bebodd. Her var det stor aktivitet under sildefisket omkring 1900 og det var til og med skole der. I dag er det ingen fastboende igjen og de gamle husene brukes som sommerhus. Dette er virkelg en idyll som anbfales et besøk.

[Vis som bildefremvisning]

[View with PicLens]

Nedenfor er 78 bilder fra Søndre Sandøy i Hvaler kommune i full HD oppløsning (1920×1080). Gravningsund, Buvika, Gravningen, Nedgården, Sauholmen, Rød, Gjølertangen, Kasa, Stuevika, Gjøkvika, Bakkvika, Storhavna med fler. Bildene er tatt i Juli 2010. Bildene kan brukes fritt med referanse til fotografen.

Jeg har også laget en fotobok med alle bildene og beskrivende tekster. Boken produseres  av Japan Foto og har høy kvalitet. Kjøp boken! Fin som gave. I tillegg til prisene nedenfor kommer frakt på kr. 99,- uavhengig av antall eksemplarer. Du kan betale med PayPal, Visa, MasterCard eller American Express.

 

Velg innbinding – pris

Hefte (stiftet) 299,00 Myk (paperback) 329,00 Hard (innbundet) 419,00

Klikk på Vis med PickLens for fullskjerm slideshow.

[Vis som bildefremvisning]

[View with PicLens]

1234►

Jeg var på ferie i Tokyo med mine to døtre på 14 og 19 en uke sommeren 2010. Dette er et uvanlig feriemål for nordmenn og jeg skriver derfor denne artikkelen for å dele erfaringen med andre. Artikkelen inneholder litt om Japan, Tokyo og Kamakura som vi også besøkte, severdigheter, mat, språk, reise og opphold, reise i Tokyo, klima, sikkerhet og praktiske tips.

Nedenfor er en bildeserie fra Tokyo.

[Vis som bildefremvisning]

[View with PicLens]

12►

Mine døtre er opptatt av japansk mote og ungdomskultur. Jeg spurte derfor om vi skulle ta en tur til Tokyo, og det var et unisont ja. Vi begynte å planlegge turen i mars, reiste mandag 28. juni og var hjemme igjen tirsdag 6. juli.

Litt om Japan

Japan er et øyrike på størrelse med Norge i areal, men med ca. 230 millioner innbyggere. Det ligger øst for den koreanske halvøy. Innlandet består mye av fjell og de fleste bor langs kysten. Japan består av fire store og ca. 3000 mindre øyer.  Den største øya er Honshu hvor Tokyo ligger, deretter kommer Hokkaido i nord, Kyushu og Shikoku i sør.

Vis større kart

Japan er en moderne, velstående industrinasjon med verden nest største økonomi (etter USA). Kjente japanske industrikonsern er Toyota, Mitsubishi, Sony og Canon. Japan har også et stort landbruk med avlinger blant de største i verden.

Japanernes offisielle navn på landet er Nippon eller Nihon til daglig. Navnet Japan – soloppgangens land – kommer fra Kina via Malaysia til Europa på 1500-tallet.

Litt historie

Under istiden var havnivået lavt og Japan landfast med det asiatiske kontinent. Arkeologisk forskning indikerer at Japan allerede hadde vært bebodd av tidlige mennesker for minst 35 000 år siden. Ifølge tradisjonell japansk mytologi ble Japan grunnlagt i det 7. århundre f.Kr. av forfaderen og keiseren Jimmu. Men de hadde ikke skriftspråk på den tiden og derfor er kildene usikre. I løpet av det 5. og 6. århundre e.Kr. ble det kinesiske skriftspråket og buddhismen introdusert sammen med annen kinesisk kultur. Japans historie er preget av maktkamper mellom Shoguner (militære guvernører) som regjerte ulike deler av landet. Fra 794 til 1185 var Kyoto hovedstad. Fra 1185 til 1333 var Kamakura hovedstad. Kamakura ligger en times togtur fra Tokyo og har en rekke templer og kulturminner. Fra 1333 ble Kyoto igjen hovedstad. Dette er i dag Japans kulturelle sentrum med tusenvis av templer og andre kulturminner. Da Tokugawashogunatet ble dannet i  1603 ble Edo (nå Tokyo) regjeringsby, men først da shogunatet falt i 1869, utpekte Keiseren byen til hovedstad og kalte den Tokyo – den østlige hovedstad.

I den første delen av det 17. århundre mistenkte shogunatet at katolske misjonærer var forløpere for en militær erobring fra iberiske myndigheter, og forbød i 1603 alle relasjoner med europeerne. Denne isolasjonen varte i 251 år, inntil 1854. I denne perioden (Edo-perioden) utviklet Japan sin egen kultur.

I løpet av det tidlige 20. århundre kom Japan under en økende påvirkning fra et ekspansjonistisk militære, noe som ledet til invasjonen av Mandsjuria og en ny sino-japansk krig (1937). Under massakren i Nanjing i 1937 ble anslagsvis over 300 000 mennesker drept i løpet av kun seks uker på de verst tenkelige måter. Forholdet til Kina er fortsatt anstrengt.

I 1941 angrep Japan den amerikanske marinebasen på Pearl Harbor for å sikre japansk overherredømme i Stillehavsområdet. Japan kapitulerte krigen med USA etter at  Hiroshima og Nagasaki ble bombet med atombomber. Tokyo, Osaka og andre byer ble også ødelagt av bombing og 300 000 mennesker døde bare i Tokyo.

Japan forble under amerikansk okkupasjon inntil 1952, hvorpå det gjennomgikk en bemerkelsesverdig økonomisk gjenoppbygging som brakte velstand tilbake til øyriket. Etter krigen ble det innført en ny grunnlov. Keiseren mistet sin makt og demokrati innført. Det er fortsatt en keiserfamilie, men keiseren har ingen makt.

Les mer om Japan på Wikipedia.

Litt om Tokyo

Tokyo er en moderne storby. Det er 12 millioner innbyggere, men danner sammen med Yokohama og Kawasaki verdens største byområde med 37 millioner innbyggere.

Tokyo ble rasert av et kraftig jordskjelv i 1923 og ble bombet sønder og sammen under 2. verdenskrig. Tokyo har derfor ikke mange historiske kulturminner. Men noe er bevart og noe er gjenoppbygget.

Byen har en blanding av litt fattigslige lavblokker fra etterkrigstiden til moderne skyskrapere med blanke glassfasader.

Byen er enormt stor. Den er delt i 23 distikt, hver på størrelse med Oslo, alle med egne borgermestre og bystyrer som ligger under Tokyo Metropolitan Government.

Selv om byen er enorm, følte vi likevel ikke det når vi ruslet rundt i gatene. Husene er ikke så høye og det er mye trær og parker. Det var heller ikke mer trafikk enn hjemme i Oslo.

Les mer om Tokyo på Wikipedia.

Kart:

Severdigheter i Tokyo

Tokyo har mange severdigheter, men kanskje ikke de helt store «must». Men skal man peke ut noen må det bli Keiserpalasset og Sensoji-tempelet. Nedenfor har jeg beskrevet de stedene vi besøkte på de 7 dagene vi var der med vår vurdering. Hjemmsidene til Tokyo Metro er det beste nettstedet for turistinformasjon.

Elektronikkdistriktet Akihabara. Et stort omåde med en mengde butikker med forbrukerelektronikk. Japan er jo verdens største produsent av slike varer og vi forventet å se det nyeste av det nye. Men vi fant stort sett de samme varene her som på Elkjøp og Expert og til omtrent samme priser. Jeg kjøpt bare et nytt batteri til kameraet.

Tokyo Anime Center – en utstilling av japanske tegneserier (manga) og tegnefilmer. Japan har en helt egen stil på tegneserier og tegnefilmer, og blir betraktet som en egen kunstart. Utstillingen var ikke stor, så det var fort gjort.

Omotesando-Dori. Dette er motegaten med alle de store motenavnene. Eksklusive butikker med de kjente franske merkene. En flott, bred boulevard.

Takeshita-Dori. Dette er gaten for japansk ungdomsmote i Harajuku. Her var vi tre ganger. Jentene kjøpte to lolita-kjoler hver med tilbehør, sko og en rekke småting.

Shibuya. En moderne bydel med mange flotte handlesentre og mye folk.

Sensoji-tempelet er Tokyos helligste og mest praktfulle tempel. Det har vært tempel her siden år 645, men under 2. verdenskrig ble det bombet og senere bygget opp i den gamle Edo-stilen. Buddistiske munker bor her. Utenfor tempelet var det mange souvernirbutikker.

I Uenoparken er det flere mindre helligdommer. Det har vært templer her siden 1600 tallet.

Vitenskapsmuseet. Her lærte vi litt om Japans utvikling. Vi hadde ventet mer avansert teknologi i et land som lager så mye teknologi, men vi synes Teknisk museum hjemme i Oslo har mer å by på.

Keiserpalassparken. Dette er en stor park midt i Tokyo med en voldgrav rundt.

Keiserpalasset. Over er en sidebygning til det gamle palasset som er bevart samt den vakre Nijubashi broen over voldgraven. Broen ble bygget i 1888.. Det har vært palasser her siden 1590 og under Edo-perioden på 1600-1700 tallet var det verdens største palass. I dag er bare indre deler igjen.

Tokyotårnet. En etterlikning av Eiffeltårnet, men smalere og litt høyere. Bygget i 1958 og dermed 60 år nyere enn Eiffeltårnet og ikke like flott og imponerende. Tårnet er et telekommunikasjons-tårn, men også en turistattraksjon for japanske turister. Under tårnet var det en bygning med en masse turist tilbud.

Shibuya 109 er et stort handlesenter utelukkende beregnet for unge jenter. Dette burde være paradis for jentene mine. Det besto av en mengde små butikker og hver butikk hadde en utroper som ropte ut sine tilbud med ropert. I tillegg spilte de høy musikk. Støynivået og trengselen ble for mye også for jentene, så vi kom oss fort ut igjen.

Roppongi-sentret. En skyskraper med hotell og et eksklusivt handlesenter. Prisene var høye og vi handlet ikke mye her. Men vi spiste middag på en flott italiensk restaurant.

Kamakura

Kamakura er en småby en drøy times togtur (med vanlig tog) utenfor Tokyo. Kamakura var Japans hovedstad 1185-1333. Byen ble ikke så hardt rammet av jordskjelvet i 1923 og ble spart for krigens bomber. Her er det derfor fortsatt en rekke bevarte templer. Vi besøkte Hachimangu helligdommen som lå rett i utkanten av byen. Helligdommen ble reis i 1063 ved havet og flyttet i 1191. Den består av flere bygninger.

Kamakura ligger ved havet og etter tempelbesøket og en lunsj på en enkel kafé, gikk vi til stranden og badet. Det er en flott, lang sandstrand, men de hadde gjort utrolig lite ut av den. Det var bare noe simple kafeer på oversiden. Til tross for at Kamakura er en turistby, var det lite folk på stranden. Japanere like vist ikke strandferie.

Mat

Maten i Tokyo er internasjonal. Det er like vanskelig å finne en japansk restaurant i Tokyo som å finne en norsk restaurant i Oslo. Vi var på piza og pasta-restauranter, hamburger-bar og indisk restaurant.   Men det var en artig japansk fiskerestaurant i nærheten av hotellet. Her var møblene laget av fiskekasser. Vi spiste sushi og makrell. Japan er et øyrike og fisk er en viktig del av deres matkultur. Tokyo har verden største fiskemarked. På hotellet kunne vi velge mellom japansk frokost med ris, fisk og nudelsuppe, engelsk med stekt egg, bacon og pølser eller fransk med croisanter samt fruktsalat. De hadde også norsk laks på middagsmenyen.

Språk

Vi opplevde japanerne som høflige og hjelpsomme. Hvis vi så forvirret ut, stoppet de gjerne og ville hjelpe. Men de er ikke gode i engelsk. Det var derfor litt vanskelig å kommunisere. Men med litt peking og gestikulering fant vi som regel frem.

Reise og opphold

Fly og hotell fant vi på Finn.no, en knallbra tjeneste som søker på tvers av mange andre nettsteder.

Den raskeste og billigste flyreisen fra Oslo til Tokyo var med Finnair via Helsinki. Men denne ble utsolgt rett for nesen på oss, så vi reiste med Air France via Paris. Flyturen fra Paris til Tokyo gikk over Sverige og Finland, så det var en stor omvei. Reisen fra dør til dør tok ca. 24 timer. Hovedflyplassen ligger syv mil utenfor Tokyo, og togturen inn tok en time.

Vi bodde på hotel Asia Center of Tokyo. Et rimelig, men bra hotell i Aoyama i vestre Tokyo. Hotellet er et turisthotell beregnet for utenlandske gjester. Fin beliggenhet i en stille gate og nær Aoyama-Itchome metrostasjon hvor det går tre metro-linjer og flere restauranter i nærheten. Vi bodde på et tremanns rom med god standard i den nye fløyen. Hotellrommene i Tokyo er små. Så også dette, men det var stort nok og innredet med tre enkeltsenger. Det var gratis Internet-kabel på rommet.

Reise i Tokyo

Tokyo har et enormt og effektivt metronett. Togene går med to-tre minutters mellomrom. Hver linje har egen farge og alle stasjoner er merket med nummer og navn på både japansk og engelsk. Vi brukte metro flere ganger om dagen og tok aldri feil. Betalingssystemet ble vi ikke klok på. Det finnes flere ulike kort, men vi endte opp med å kjøpe enkeltbilletter. Det er forøvrig rimelig å reise med metroen, syv til femten kr. pr. tur.

I gatene gikk vi oss imidlertid bort et par ganger selv om vi hadde kart. Bare de største gatene har navn og de står bare på japansk, så det hjalp oss ikke. Men vi fikk hjelp av japanerne. Språket var imidlertid et problem – de er ikke gode i engelsk.

Drosje tok vi bare én gang. Det var fra hotellet til flytoget pga. all bagasjen. Drosjesjåføren snakket ikke engelsk, men vi pekte på kartet. Adresser hjelper ikke alltid. Mange gater har ikke navn og nummereringen er ikke i rekkefølge, men tildelt etter hvert som husene ble bygd. Referanser til kjente bygninger eller steder er bedre.

Klima

Våren og høsten er den beste tiden å besøke Tokyo. Da er det klar luft og ikke så varmt som om sommeren. Spesielt mai er fin med tørt vær og kirsebærsblomstring. Juni er regntid. Den kan også strekke seg ut i juli. I juli til september er det varmt (25-30 grader) og svært fuktig luft.  Oktober kan være fin med mange klare dager, men kan også rammes av tropisk storm. Vinteren er kjølig og det kan være under 0.

Vi var der i månedsskiftet juni-juli. Temperaturen var 25-30 grader, men fuktigheten var så høy at det føltes mye varmere. Det ble mye svette, men det var ikke uutholdelig. Innendørs er det kjøling alle steder. Det var overskyet nesten hele tiden (heldigvis, for det ble enda varmere i solen) og en regnskur av og til. Det var bare en kveld hvor det regnet i lengre tid. Men regnjakken kan du legge igjen hjemme – det blir altfor klamt. Ta med paraply.

Sikkerhet

Se Utenriksdepartementets sider om Japan.

Terrorfaren i Japan er liten. Det siste kjente terrorangrepet var gassangrepet på t-banen i Tokyo i 1995 utført av en ekstremistisk religiøs sekt.

Kriminaliteten er lav. Det føles trygt å ferdes i Tokyo. Jeg gikk med lommeboken i baklomma hele tiden. Men i bar-distriktene bør man utvise forsiktighet om kvelden.

Praktiske tips

Spenningen på strømmen er 110V og norske støpsler passer ikke i de japanske stikkontaktene (amerikansk standard). Barbermaskin og ladere til mobiltlf., kamera og PC kan ofte brukes på 110V, men sjekk utstyret før du reiser. På Clas Ohlson har de adapter til stikkontakt som passer til flere ulike kontakter.

Japan har en annen standard på mobiltelefoni og GSM-telefoner kan ikke brukes. Men har mobilen 3G, og det har de fleste i dag, så kan den brukes. Men husk at det er dyrt å ringe. Alle samtaler går via Norge.

I Japan er det fortsatt kontanter som gjelder. De tar kort i mange butikker, spesielt der det er utlendinger, men langt fra alle. Vi hadde Visa og det tok de der de tok kort. Det er også vanskelig å finne bankautomater hvor man kan ta ut penger, så benytt muligheten når du har den. Postkontorene har ofte bankautomater og det var en i nærheten av hotellet vårt. Ta ut kontanter på flyplassen når du kommer. På Gardermoen har de ikke Yen i automatene. 100 Yen koster drøyt 7 kr. Se f. eks. DnB NOR Bank for valutakurser.

Reisehåndbøker

Reisehåndbøker for Japan er vanskelig å få tak i i bokandelen. Søk på nettet. Jeg kan anbefale disse:

Politikens reisebøger: Turen går til Japan av Jørn Borup. Dansk bok som gir en fin oversikt over reisemål i hele Japan. Bilder og noen kart.

Första klass resguider: Tokyo. Engelsk bok oversatt til svensk. Denne inneholder alt du trenger for å reise til Tokyo og omegn. Severdigheter, bilder, kart og metrokart. Vi hadde også med et kart over Tokyo, men vi klarte oss med de som var i boken.

Lenker

Finn.no reise. Søk på fly og hotell

Hyperdia Tog- og metro ruteplanlegger for Japan

Tokyo Metro med turistinformasjon for Tokyo.

Japanspesialisten. Reisebyrå som har spesialisert seg på Japan.

Utenriksdepartementets sider om Japan

Vinner av UllernCupen 2010 ble Tom Olsen med mannskap i Banner 30  Spesial Angelique. Ullerncupen er en serie seilaser på Lysakerfjorden med medlemmer fra Ullern Seilforening og Frognerkilen seilforening. Høyreklikk på bilde for å laste ned. Bildene er opptil 7 Mbyte (18 Mpixel) og er tatt med Canon EOS 550D speilreflekskamera.

[Vis som bildefremvisning]

[View with PicLens]

12►

Min far ønsker at jeg skal overta hytta som forskudd på arv og utdeling fra uskiftet bo. I den forbindelse har jeg satt meg inn i lover og regler for å finne de økonomiske konsekvensene med arveavgift, dokumentavgift og skatt samt fradrag for bruksrett. Et alternativ med kjøp med lån fra foreldrene er også utredet. Artikkelen gir en oversikt over regelverket med eksempler.

Diskuter gjerne temaet nederst i artiklen.

Eksempel situasjon

Vi bruker følgende situasjon som eksempel: En far sitter i uskiftet bo etter at ektefellen døde for noen år siden. De har en sønn og en datter. Faren er 87 år og ønsker å overdra hytta til sønnen som forskudd på arv og utdeling fra uskiftet bo.  Faren ønsker bruksrett til hytta noen uker i året. I eksemplet setter vi markedsverdien av hytta og festeavtalen til kr. 3 000 000. I tillegg har han en bolig som vi i eksemplet setter til en markedsverdi kr 5 000 000 samt noen mindre verdier.

Avgift på arv og gave (arveavgift).

Arveavgiftsloven regulerer avgift på arv og gave. Skatteetaten er avgiftsmyndighet. Forskudd på arv regnes som gave. Utdeling fra uskiftebo til ektefellenes felles arvinger ansees ved avgiftsberegningen å komme med en halvpart fra hver av ektefellene. Det skal betales avgift på all arv og på gaver fra de man kan arve fra. Se detaljer om hvem i arveavgiftsloven § 2. Ved avgiftsberegningen tas det hensyn til tidligere mottatte gaver og arv fra samme giver eller arvelater. Det hjelper altså ikke å dele opp gaven og fordele den over flere år. Unntak er årlig fribeløp på 1/2 G (Grunnbeløp i folketrygden), men fribeløpet gjelder ikke eiendom.

Avgiftssatsene for arv og gave fastsettes hvert år av Stortinget. De finnes på Skatteetaten sider for arv og gave og er for 2011:

Avgiftsgrunnlaget og satsene gjelder for hver arvelater og giver. Ved forskudd på arv hvor begge foreldrene gir eller ved utdeling fra uskiftebo skal beløpsgrensene derfor ganges med to. Gjeld og overdragelsesomkostninger (dokumentavgift og tinglysingsgebyr) trekkes fra avgiftsgrunnlaget før avgiften beregnes.

I eksemplet med overdragelse av hytte ved utdeling fra uskiftebo, beregnes derfor arveavgiften slik:

Hvis giver dekker omkostningene ved overdragelsen, regnes det som gave som er avgiftspliktig hvor det årlige fribeløpet kan trekkes fra.

Melding om arv og gave sendes Skatteetaten på eget skjema.  Det bør legges ved en verditakst av eiendommen. Evt. kan man bruke et Opplysningsskjema til bruk for verdsettelse av eiendom  og foreslå en verdi selv.

Ved utdeling fra uskiftebo må de andre arvingene godkjenne utdelingen med mindre de får en tilsvarende andel av arvelottene sine. Det må derfor inngås en skifteavtale som arvingene undertegner hvor det fremgår hvordan arven fordeles. Husk å trekke fra gjeld. Kopi av skifteavtalen vedlegges Melding om arv og gave.

Fradrag i arveavgiftsgrunnlaget for bruksrett

Faren ønsker bruksrett til hytta noen uker i året. Dersom dette avtales, gir det et fradrag i verdien av eiendommen og dermed reduksjon av arveavgiften. Bruksretten må tinglyses for at Skatteetaten skal godkjenne fradraget.

For fritidseiendommer regner Skatteetaten en brukstid på 8 uker pr. kalenderår. Hvis giver får bruksrett mer enn halve brukstiden, dvs. mer enn fire uker, blir ikke overdragelsen ansett som reell.

Verdsettelsen av bruksrettsfradraget er ganske komplisert og er beskrevet i Skatteetatens håndbok for arveavgift Rådighet og bruksrett kap. 12.3 og i Arveavgifsloven § 13.  Det gjelder egne regler for bruksrett til bolig, se nevnte håndbok.

Den årlige verdien av bruksretten av fritidseiendom fastsetter Skatteetaten på bakgrunn av eiendommens årlige avkastning. For fritidseiendommer legges det til grunn en årlig avkastning på 4 %. Videre legges det til grunn at årlig bruksperiode for fritidseiendommer utgjør 8 uker.

Årlig verdi av bruksretten = ( 4 % av fritidseiendommens verdi )/8 uker * ( givers bruksrettsperiode i uker pr. år)

Dersom bruksretten skal vare ut livet, må antatt levetid bestemmes. Dette gjøres etter en tabell i Arveavgifsloven § 13. For en mann på 87 år er antatt levetid  5 år i følge tabellen. Er det fler som skal ha bruksrett ut livet, er det den lengste antatte levetiden som legges til grunn.

Kapitalverdien av bruksretten ansettes på grunnlag av dens årlige verdi og antatte varighet. Kapitalverdien av en krone hvert år i et antall år ansettes etter en tabell i Arveavgifsloven § 13. For en varighet på  5 år er kapitalverdien av en krone kr 4,63 etter tabellen.

Kapitalverdien av en bruksrett på fire uker blir da i eksemplet:

4% av kr. 3 000 000 / 8 uker  * 4 uker * 5 år * 4,63 = kr 277 800

Siden arveavgiftsgrunnlaget ligger over grensen for 10% arveavgift, gir bruksrettsfradraget en reduksjon i arveavgiften på:

10% av kr. 277 800 = kr. 27 780.

Hvis giver er vesentlig yngre, blir forventet levetid lenger og bruksrettsfradraget betydelig større.

Dokumentavgift til staten ved tinglysing

I følge Lov om dokumentavgift og stortingsvedtak om dokumentavgift skal dokumentavgift betales til statskassen ved tinglysing av dokument som overfører hjemmel til fast eiendom, herunder bygning på fremmed grunn og tilhørende festerett til tomta. Avgift skal betales med 2,5 pst. av markedsverdien, men minst kr 250. I tillegg kommer tinglysingsgebyr på kr. 1548,- (i 2010). Tinglysingsgebyr og dokumentavgift fastsettes hvert år av Stortinget.

Arv er fritatt for dokumentavgift så fremt arven er fordelt etter arvelovens regler. Ved en skjevfordeling som følge av testamente eller skifteavtale er dokumentavgiften bare fritatt for den andel av arven man ville fått om reglene i arveloven ble fulgt (ideell arveandel).

Forskudd på arv (gave) regnes ikke som arveandel og heller ikke testamentsarv i den utstrekning den overstiger lovens arveandel.

Ved utdeling fra uskiftet bo, må man altså beregne den andel av utdelingen man ville fått  om det hadde vært gjennomført et skifte etter arvelovens regler. Halvparten av utdelingen regnes å tilhøre den avdøde og halvparten den gjenlevende. Av den avdødes halvpart, ville den gjenlevende arve1/4 etter arveloven og de andre arvingene resten. Dvs. barna arver 3/4 x 1/2 = 3/8 av utdelingen. Hvis det er to barn, skal dette deles likt mellom disse og den ideelle arveandel er da 1/2 x 3/8 = 3/16 av utdelingen. Av denne delen skal det ikke betales dokumentavgift. I eksemplet vårt med to barn får vi

Ideell arveandel = 3/16 x 3 000 000 = 562 500

Dokumentavgift = 2,5% x (3 000 000 – 562 500) = 60 937

Hvis utdelingen fra uskifteboet skjer direkte til barnebarn når barnet lever, regnes barnet å avstå fra arv og det blir ingen ideell arveandel til barnebarna som kan trekkes fra ved beregning av dokumentavgiften.

Tinglysing gjøres ved utfylling av skjøte som sendes Statens kartverk, Tinglysingen.  Markedsverdien og fradrag for ideell arveandel (se ovenfor) føres opp i punkt 3. Uskifteattest som giver som sitter i uskiftet bo har mottatt og hvem som er barn av den avdøde i uskifteboet  legges ved slik at Statens kartverk kan beregne den ideelle arveandelen. Tinglysing av evt. bruksrett for giver gjøres på samme skjema i punkt 6 eller på skjema for erklæring av rettigheter.

Hvis eiendommen liger i en kommune med nullkonsesjon (og det har de fleste hyttekommuner – se kommunens nettsider), må det også legges ved en bekreftelse fra kommunen på at eiendommen er konsesjonsfri som følge av erverv fra foreldrene. Du må fylle ut Egenerklæring om konsesjonsfrihet ved erverv av fast eiendom mv. som kan lastes ned fra Statens landbruksforvaltning. Fyll ut dette og send kommunene eiendommen ligger i. Du får den i retur stemplet og godkjent. Dette gjør de gratis. Skjemaet legges ved skjøtet som skal tinglyses.

For å unngå dokumentavgift, kan man velge å utsette tinglysingen til giver har avgått med døden og den endelige arven faller.  Skatteetaten regner da imidlertid ikke hjemmelen til eiendommen  å være overført, og arveavgiften blir også utsatt. Arveavgiften beregnes av markedsverdien på det tidspunkt overføring av hjemmel er tinglyst.  Hvis markedsverdien av eiendommen stiger, kan dette bli langt dyrere.

Skattemessige konsekvenser

Etter tinglysing av eiendomsoverdragelse, blir likningsverdien av eiendommen overført til mottaker. Likningsverdien fremgår av givers selvangivelse og reguleres årlig (10% pr. år de siste årene). Denne blir tillagt formuen og kan medføre økt formueskatt. Skattesats på formue i 2010 er 1,1% av det som overskyter kr. 700 000.

Kommunen eiendommen ligger i kan utskrive eiendomsskatt. Kommunestyret fastsetter eiendomsskatten, men den må være mellom 0,2% og 0,7% av likningsverdien i følge lov om eiendomsskatt.

Hvis eiendommen selges etter overdragelsen, kan det medføre en skatt på 28% av gevinsten i forhold til markedsverdien som ble satt i meldingen om arv og gave, hvis den selges for tidlig. Hvis man tror man kommer til å selge før salget blir skattefritt, lønner det seg derfor ikke å sette markedsverdien lavt i melding om arv og gave. Det er forskjellige regler for fritidseiendommer og boliger: Hvis en fritidseiendom skal selges skattefritt, må man ha brukt den selv i minst fem år etter overdragelsen  før den selges. Hvis en bolig skal selges skattefritt, må man ha bodd der etter overdragelsen i minst ett av de to siste år når den selges. Se detaljer på Skatteetatens side om salg av fast eiendom.

Skifteavtale, arvepakt

Arveloven § 21 sier at hvis den gjenlevende sitter i uskiftet bo, kan han bare gi fullt eller delvis arveoppgjør til én eller flere arvinger når alle arvingene får like stor del av arvelottene sine eller har gitt samtykke.

Datteren i eksemplet får ingen utdelig fra uskifteboet. Hun må derfor samtykke til at broren får overta hytta. De har derfor inngått en skifteavtale mellom de involverte parter, hvor de har avtalt hvordan arven skal fordeles. For at hun ikke skal tape på at hun ikke får del i en evt. verdistigning på hytta til den endelige arven faller, avtaler de at hun får en andel av boligen når det skjer. Boligen er mer verdt en hytta. Andelen er beregnet ut fra dagens markedsverdi av både hytta og boligen og er satt slik at hennes andel av boligen er lik halvparten av summen av markedsverdien av hytta og boligen.

h = markedsverdien av hytta
b = markedsverdien av boligen
p = datterens arveandel av boligen

Vi får da

pb = (h+b)/2

p = (h+b)/2b

Som eksempel setter vi markedsverdien av hytta til 3 000 000 og boligen til 5 000 000. Datterens arveandel av boligen blir da:

p = (3 000 000 + 5 000 000)/(2×5 000 000) = 80%

Andre verdier og gjeld deles likt ved det endelige arveoppgjøret. Hvis markedsutviklingen er den samme for hytta og boligen, vil hun dermed få like mye i arv som om utdelingen fra uskifteboet ikke var gjort.

For å sikre at avtalen ikke kan endres ved et testamente, bør giver (far) gjøre en arvepakt i avtalen, ref. arveloven § 56. Dvs. han binder seg til å ikke å gjøre, endre eller tilbakekalle testament. Arvepakt må gjøres etter samme regler som å gjøre testamente i arveloven § 48-52 og må bevitnes av to vitner.

Her er et eksempel på skifteavtale uskiftebo og arvepakt (.doc). Dersom man ikke ønsker å bruke avsnittet om arvepakt, kan også avsnittet om vitner fjernes.

Kjøp med lån fra foreldrene

I stedet for forskudd på arv eller utdeling fra uskiftebo, kan man kjøpe eiendommen av foreldrene med et lån fra foreldrene. (Det flyter ingen penger). Da utsetter man arveavgiften, men man mister fradraget for ideell arveandel ved beregning av dokumentavgiften. Pass på å følge reglene angitt i Skatteetatens håndbok i arveavgift, Fradrag kapittel 9. Hvis kjøpesummen er lavere enn markedsverdien, blir differansen betraktet som gave som det skal betales arveavgift av. Ved uskiftet bo må kjøpet da også godkjennes av de andre arvingene siden det ikke er anledning til å gi store gaver fra uskiftet bo uten arvingenes godkjenning, ref. arveloven § 19.

Lånet kan være avdragsfritt så lenge foreldrene lever og inngår i boet som fordring når foreldrene er døde.  Arveavgiften utsettes dermed til begge foreldrene er døde. Da kan den være lettere å finansiere fordi hele arven skal fordeles. Men det bør ikke være rentefritt, da vil Skatteetaten beregne skatt av rentefordelen som personinntekt, det vil si den fordel låntakeren har ved at han betaler en lavere rente enn den fastsatte normalrentesats. Denne normrenten er den samme som for beskatning av rimelige lån hos arbeidsgiver og fastsettes av Finansdepartementet for to mnd. om gangen. I 2010 har den variert fra 2,0% i januar-februar til 2,75% i september-oktober. Det er noe lavere enn vanlig bankrente på boliglån.

Hvis foreldrene avstår fra renter og avdrag, betraktes det som gave til låntakeren som man må betale arveavgift av. Man kan da trekke fra det årlige fribeløpet på 1/2 G (Grunnbeløp i folketrygden) fra hver av foreldrene som er i live.  Pr. 01.05.2010 er G = kr. 75 641. For at renter og avdrag skal være fradragsberettiget, må det være avtalt på forhånd, men man kan avtale at renten skal følge normrenten og evt. avdrag opp til fribeløpet for gave. Renten kan beregnes på slutten av året når normrenten er kjent for hele året.

Anta normrenten i snitt er 2,5% et år. I vårt eksempel med overtakelse av hytte, blir da

Normrente av lån fra foreldrene = 2,5% av kr 3 000 000 = kr 75 000

Hvis begge foreldrene hadde vært i live, ville hele renten dermed kunne vært trukket fra i det årlige fribeløpet for gaver. I vårt eksempel er bare én av foreldrene i live, og fribeløpet blir 1/2 G. For det overskytende må vi beregne 10% arveavgift siden dette kommer i tillegg til arven som senere kommer, og terskelen for 10% arveavgift er overskredet.:

Arveavgift av avstått rente = 10% av (avståtte renter – fribeløp 1/2 G)
= 10% av (75 000 – 1/2 * 75 641) = 3 718

Denne kommer hvert år, så hva den endelige arveavgiften av avstått rente blir, er avhengig av levealderen til gjenlevende samt utviklingen av rente og G. Den faktiske betalingen av arveavgiften kommer ikke før terskelen for det avgiftsfrie beløpet på kr 470 000 er overskredet.

Husk at arveavgiften for avstått rente ikke kommer i stedet for arveavgiften ved forskudd på arv eller utdeling fra uskiftet bo, men i tillegg siden lånet nå inngår i boet som en fordring og arveavgift beregnes når begge foreldre er døde. Det kan likevel være en fordel ved at betaling av arveavgiften på kr 179 600 som vi beregnet tidligere i eksemplet, blir utsatt til begge foreldrene er døde. Hvis disse ellers må lånes til en bankrente på 3,5%, vil vi få:

Renter til finansiering av arveavgift = 3,5% av 173 351= 6 067
Skattefradrag for renter 28% av 6 067= kr 1 699
Nettokost ved lånefinansiering av arveavgift = 6 067 – 1 699 = kr. 4 368

Vi ser at lånefinansieringen av arveavgiften ved utdeling fra uskifteboet blir kr. 650 pr. år høyere enn arveavgiften av avstått rente av lån fra faren ved kjøp av eiendommen. Ved nåverdibetraktninger blir dette enda gunstigere fordi arveavgiften kommer senere. Forskjellen er likevel ikke stor og medfører noe administrasjon med beregning av renter og årlig innsending av Melding om arv og gave. I tillegg mister man også fradraget for ideell arveandel ved beregning av dokumentavgiften. I vårt eksempel utgjør dette:

Dokumentavgift av ideell arveandel = 2,5% av 562 500 = 14 063

I vårt eksempel vil denne modellen ikke lønne seg. Men den kan lønne seg hvis begge foreldrene lever eller den gjenlevende har mange år igjen å leve. Her må du regne på din egen situasjon for å finne ut hva som lønner seg.

Kilder

Skatteetaten
Statens kartverk, Tinglysingen
Arveavgiftsloven
Arveloven
Lov om dokumentavgift
Stortingsvedtak om dokumentavgift
Lov om eiendomsskatt
Statens landbruksforvaltning

Klikk på View with Piclens så får du slideshow i stort format

[Vis som bildefremvisning]

[View with PicLens]

Aster.no

Etter å ha laget mitt eget nettsted, fikk jeg i oppdrag å utvikle nettsted for konsulentselskapet Aster AS. Det er nå lansert, se Aster.no.

Det er basert på WordPress som Stig.Ulfsby.no. Prosessen tok to-tre uker. Det var først en lang prosess med å velge tema (dvs. utseendet på sidene). Videre måtte webhotell bestilles, WordPress installeres og en del tekniske installasjoner på plass. Så ble domenet flyttet til det nye webotellet og dermed var de på nett med nye sider. Innholdet kan de nå skrive selv, men der henger de litt etter.