Teknologi, båtliv, hytteliv, foto, video

Bokomtale: Våpen, pest & stål – Menneskehetens historie gjennom 13 000 år av Jared Diamond

Bokomslag Våpen, pest og stålVåpen, pest og stål er en populærvitenskapelig beretning om menneskehetens historie gjennom 13 000 år. Forfatteren Jarred Diamond er professor i geografi og biologi med økologi og evolusjonsbiologi som sine spesialområder. Han kombinerer disse vitenskapene med en rekke andre vitenskaper som arkeologi, historie, språkvitenskap etc. for å forklare menneskehtenes historie. Han trekker opp de lange linjene i historien.

Jarred stiller spørsmålet om hvorfor europeerne og asiatene har kommet til å dominere store deler av verden. Da europeerne invaderte amerika etter Columbus i 1492, ble indianerene både i nord- mellom- og sydamerika nærmest utradert. Europeerne var overlegne i våpen og teknologi (stål) og brakte med seg dødelige sykdommer (pest). Hele 90% av urbefolkningen i Amerika døde av sykdommer Europeerne brakte med seg. Hvorfor døde ikke europeerne av disse sykdommene?  Når europeerne kom til Australia, fant de en befolkning, aborginene, som fortsatt  var på steinalderstadiet.

Var europeerne mer intelligente? Hadde europeerne genetiske fordeler som gjorde de overlegne indianerne? Evolusjonsbiologen Jarred Diamond mener nei og gir i boken en grundig argumentasjon for hvorfor. Hvis aborginene hadde bodd i Europa og de hvite i Australia, var det kanskje aborginene som hadde erobret verden.

Begrunnelsen er at befolkningen på det eurasiske kontinent hadde bedre forutsetninger for å utvikle sivilisasjoner. De økologiske, klimatiske og geografiske forskjellene mellom kontinentene har gjort at menneskene hadde forskjellige forutsetninger for å utvikle sivilisasjoner.

Menneskene har sin opprinnelse i Afrika for ca. syv millioner år siden. For ca. 200 000 år siden var de utviklet til arten Homo Sapiens, men fortsatt på et primitivt stadium med svært enkle redskaper. For rundt 50 000 år siden inntraff det store spranget fremover hvor man finner mer utviklede og sammensatte redskaper og smykker i øst-Afrika og i midt-østen, og Europa for ca. 40 000 år siden (Cro-Magnon mennesket). Det moderne mennesket har utviklet seg og sprer seg herfra til resten av verden.

Menneskenes utbredning gjennom historien

Menneskenes utbredning gjennom historien

For 13 000 år siden var alle kontinenter utenom Antarktis befolket av mennesker. Alle var nomader som levde av jakt og sanking. Her starter alle likt. Hvorfor utvikler menneskeheten seg så forskjellig på de ulike kontineneter?

Tilgang til mat er grunnleggende i menneskehetens utvikling. Da menneskene levde av jakt og sanking, levde de i små grupper. Da det begynte å bli lite mat, flyttet de til et nytt område. Hver gruppe trengte et stort område for å finne nok mat. Møtte de andre grupper, ble det kamp om føden. En forutsetning for at det skulle dannes sivilisasjoner er derfor at det var nok tilgang til mat slik at menneskene kunne bli bofaste i større samfunn. Dyrking av jorden og husdyr ga denne muligheten. Da kunne noen produsere mat, mens andre kunne spesialisere seg innen ulike håndverk.

Matproduksjon oppsto uavhengig bare noen få steder i verden og til helt forskjellig tid. Det føste stedet hvor menneskene begynte å dyrek jorden, var i midt-østen. Pga. det tørre klimaet om sommeren og fuktige vintre, utviklet noen gressarter store, holdbare frø. Disse artene ble ubevisst videreforedlet av menneskene til korn. Sammen med erter og oliven fikk de et lite knippe matvarer, men ikke nok til å leve av alene. Men de temmet og foredlet (domestiserte) også sau og geit. Tilsamen ble dette nok mat til at de kunne bli bofaste. Dette skjedde omkring 8500 f. Kr. Ca. 7500 år f. Kr. begynte matproduksjon i Kina basert på ris, hirse og svin. Fra disse to stedene spredte matproduksjon seg til store deler av det eurasiske kontinent og til Afrika nord for Sahara. Dette var mulig fordi klimaet er noenlunde likt lang en øst-vest akse som strekker seg svært langt på dette kontinentet.

På de andre kontinentene var det færre arter som var egnet til foredling og matproduksjon. De fleste store pattedyr som er blitt domestisert, levde opprinnelig bare på det eurasiske kontinet. Dette gjelder storfe, svin, sau, geit, hest, kamel og dromedar. I Amerika er det bare lamaen som er blitt domestisert. I Afrika syd for Sahara var det mange store pattedyr, men ingen av de har latt seg temme og videreforedle – ikke engang med dagens kunnskap. I Australia var det bare kjempe-kenguruen, men den ble utryddet ved jakt. Matproduksjon begynte derfor først 3500 f . Kr. i Amerika, 5000 f. kr. i Afrika syd for Sahara (durra, afrikansk ris og perlehøne) og aldri i Australia før Europerne brakte med seg egnede arter. Siden Amerika og Afrika er nord-syd orientert, spredte matproduksjonen seg langsommere eller ikke i det hele tatt. Dette skyldes store klimaforskjeller som medførte at planter som vokste ett sted ikke ville vokse lenger syd eller nord.

Midt-østen var først ute med matproduksjon og de første sivilisasjoner oppsto der. De var også først ute med hjulet, jernproduskjon og skriftspråket. Herfra spredte det seg til Europa, Afrika nord for Sahara og vest-Asia. I øst-Asia var Kina førende.  Skriftspråket ble opprinnelig utviklet for å holde regnskap over buskap og kundenes skyldnader. I Amerika og Australia ble skriftspråket aldri oppfunnet til tross for at Aztekerne og Inkhaene hadde dannet store samfunn.

Når Midt-østen var førts ute i utviklingen, hvorfor ble det ikke de som kom til å dominere verden? Opprinnelig var Midt-Østen dekket av skog. Skogen ble ryddet for å dyrke jorden og for beitemarker. Klimaet her medførte at jorden langsomt eroderte bort. Landskapet ble mindre fruktbart, matproduksjonen sank og utviklingen stoppet opp.

Da europeerne erobret Amerika på 1500 og 1600 tallet, døde 90% av urbefolkningen av kopper, meslinger, influensa og andre sykdommer som europeerne brakte med seg. Hvofor døde ikke europeerne selv av disse sykdommene? Europeerne hadde vært utsatt for disse sykdommene i tusenvis av år ved smitte fra husdyr (f. eks. svineinfluensa). Mange døde av disse sykdommene, men de som overlevde var genetisk mer motstandsdyktige og de neste generasjonene ble derfor mer motstandsdyktige. Indianerene i Amerika holdt få eller ingen husdyr, var ikke blitt utsatt for smitte og var derfor mindre motstandsdyktige mot disse sykdommene. I Afrika var situasjonen omvendt. Europeerne døde av tropiske sykdommer og klarte aldri å fortrenge den afrikanske befolkningen som var mer motstandsdyktig mot disse sykdommene.

Kina lå lenge forran Europa i utviklingen. De fikk tidlig et felles skriftspråk, mens Europa hadde mange. Kina ble samlet politisk til én stat i 211 f. Kr under Qin-dynastiet mens Europa var oppdelt i en flere hundre småstater. Hvorfor var det ikke de som erobret verden? De var på god vei og hadde en skipsflåte med 28 000 mann som erobret store deler av Asia og vestover til Afrika. Men pga. en maktkamp mellom evenukkene på Keiserpalasset som styrte denne flåten og keiserens statsråder, utstedte keiseren et dekret hvor flåten ble trukket tilbake. Konkurransen mellom de europeiske statene medførte ettrhvert at Eropa paserte Kina i teknologi, våpen og rikdom.

Boken er på 460 sider og går dypere inn i de ovennevnte temaer. I tillegg er det en lang referanseliste til annen literatur, både vitenskapelig og populærvitenskapelig, for de som virkelig vil gå i dybden. Boken er skrevet av en amerikaner for amerikanere og bærer noe preg av det. Den er skrevet i 1997, men oversatt til norsk først i 2011. Noen av temaene er kjent stoff og unødig utbrodert hvilket gjør boken litt kjedelig. Men den er i høyeste grad et viktig bidrag til forståelsen av menneskehetens utvikling og historie. Derfor har jeg tatt meg tid til å oppsumere innholdet i denne artikkelen.

En kommentar til Bokomtale: Våpen, pest & stål – Menneskehetens historie gjennom 13 000 år av Jared Diamond

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Hvaler

Strandnellik

Kaprifol

Søndre Sandøy, Hvaler 2009

Lav

Søndre Sandøy, Hvaler 2009

Søndre Sandøy, Hvaler 2009

Søndre Sandøy, Hvaler 2009

Cafè Oline, Søndre Sandøy, Hvaler 2009

Søndre Sandøy, Hvaler 2009

Bumble Bee

Søndre Sandøy, Hvaler 2009

Snail

Søndre Sandøy, Hvaler 2009

Beach flower

Lauer, Hvaler 2009

Herføl, Hvaler 2009

Søndre Sandøy, Hvaler 2009

Flower

Søndre Sandøy, Hvaler 2009

Søndre Sandøy, Hvaler 2009


1,070
Unike besøkende
siste 30 dager
Powered By Google Analytics